❞ Disse innspillene må vi gripe fatt i.
– Som politiker er jeg utålmodig. Disse innspillene må vi gripe fatt i, sier Senterpartiets bystyrerepresentant, Ole Magne Omdal.
Siden juli har over 550 lesere på oppfordring meldt fra til Faedrelandsvennen om kryss, veier og fotgjengeroverganger som oppleves som farlige eller utrygge. Dette har dannet grunnlag for et kart med 152 konkrete trafikkfarlige punkter (det kan du se på fvn.no).
Høy fart på smale veier, uoversiktlige kryss og farlige krysningspunkter er klare gjengangere. Mange reagerer også på at de har etterlyst tiltak i flere år uten at det skjer noe.
– Som politiker er jeg utålmodig. Disse innspillene må vi gripe fatt i, både i kommune, fylke og veivesen, sier Ole Magne Omdal (Sp) som også er leder for by- og miljøutvalget i Kristiansand.
Han presiserer at det er han selv som er utålmodig, og at han ikke forventer at dette er noe «alle andre» skal ordne opp i.
Omdal sier at det har vaert, og at det skal holdes flere møter mellom kommunen, fylket og veivesenet om trafikksikkerhet.
– Vi må sørge for at det blir mer enn bare møter og at vi faktisk kan få fortgang i rutiner og prosesser slik at folk ikke blir kasteballer. Det må vi alle ta ansvar for, sier han og fortsetter:
– Som politikere er det vår oppgave å ta stilling til reguleringsplaner og dispensasjoner av bygging av bolig. Her må vi i enda større grad sørge for at trafikksikkerheten blir ivaretatt.
KAN IKKE PRIORITERE ALT
– Jeg skjønner at folk tenker slik. Det er en utfordring at behovet er så mye større enn rammene som er satt av til så viktige ting, sier Christian Eikeland (Frp) om tilbakemeldingene Faedrelandsvennen har fått.
Han er leder for samferdselsutvalget i Agder fylkeskommune. Hvert år spiller kommunene inn sine behov til samferdselsprosjekter til fylket.
– Bare i denne perioden var det rundt 500 små og store prosjekter til en verdi av 7–8 milliarder kroner. Av de er det kanskje 12–13 prosjekter av ulik størrelse som det er mulig å gjennomføre i løpet av denne perioden.
– Til mindre trafikksikkerhetsprosjekter blir det satt av rundt 20 millioner årlig. Det sier noe om handlingsrommet, sier Eikeland.
BER KOMMUNENE PRIORITERE
– Man kan sitte med en følelse av at tiltak langs fylkesveiene blir en kasteball mellom kommunen og fylket. Hvordan er det egentlig dere samarbeider?
– Fylkeskommunen ber kommunene om å spille inn prosjekter gjennom sine trafikksikkerhetsplaner. Her ber vi kommunene prioritere i større grad. For ofte er det slik at det er et behov for flere prosjekter, men så er behovene større enn rammene. Da må kommunene prioritere.
– Min oppfordring til folk er å ta kontakt med administrasjonen i kommunen slik at de kan spille ting videre til fylket, fortsetter han.
ØNSKER LAVERE FART
Langs flere fylkesveier er det ønske om lavere fart. Det gjelder blant annet forbi Kringsjå skole, hovedfartsåren gjennom Tveit, og Torridalsveien på Lund.
Mange opplever det som vanskelig å få til. Både Ole Magne Omdal og Christian Eikeland viser til Statens vegvesen som setter fartsgrensa langs fylkesveiene.
Statens vegvesen på sin side påpeker at fylkene har stor myndighet over dette selv når de sender sine anbefalinger til veivesenet.
– Jeg er helt enig i at det er for vanskelig. Det er Statens vegvesen som har ansvar for fartsgrenser. Der har vi ingen politisk innflytelse i det hele tatt, og det er også en stor frustrasjon blant politikerne. Det vi ofte får høre fra veivesenet er at selv om fartsgrensen settes ned, så betyr ikke det at farta blir mindre, sier Christian Eikeland.
Flaks at det ikke har skjedd alvorlige ulykker her.
LESER TIL FAEDRELANDSVENNEN
Vi sender ikke barn over veien alene. Det er 60-sone og ingen merking.
LESER TIL FAEDRELANDSVENNEN
Livsfarlig gangfelt med for høy hastighet og mye trafikk.
LESER TIL FAEDRELANDSVENNEN