Villedning om israelvenner
Roald Håverstad ser ikke ut til å vaere helt oppdatert med historien og virkeligheten. Her noen synspunkter på det.
● 1. PLO anerkjente Israel på den måten at de innrømmet å måtte forholde seg til den eksisterende staten, men det var IKKE en anerkjennelse av at Israel skulle forbli en jødisk stat.
2. En nøkkelsetning i Folkeforbundets vedtak: «Jødene har nå fått anerkjennelse for sin historiske tilknytning – og anledning til å gjenopprette sitt nasjonale hjem». 5 land ble «født» i Midtøsten etter det Osmanske rikes fall: Transjordan, Israel, Irak, Syria og Libanon. Bare Israel beskyldes for å «okkupere» sitt tildelte land. Jødene har fått samme rett (skjøte) på hele Israel som Norge har fått på hele Svalbard, inkl. Bjørnøya.
3. Om rapporten (i 2012) til Peled-elhanon (professor og fredsaktivist): Norske medier hadde i 2019 satt fokus på hvordan nye palestinske skolebøker er mer ekstreme enn før. De fremmer jihad og motarbeider fred, konkluderte bl.a. Aftenposten. For det første er anklagene mot israelske skolebøker kraftig foreldet. Bare 3 av 18 bøker i Peled-elhanans rapport er fortsatt godkjent av israelske utdanningsmyndigheter som pensumlitteratur skoleåret 2019-2020.
Det stemmer ikke at palestinere/arabere blir oversett i israelske skolebøker. Det stemmer heller ikke at de blir omtalt som «primitive bønder, oftest late» eller som «farlige og potensielle terrorister, og omtale som et kollektiv uten nyansering». Det stemmer ikke at palestinske doktorer, laerere eller barn ikke er omtalt eller avbildet. Noen eksempler:
● Israelsk historiebok for 11/12-klasse: «I tillegg må det ikke glemmes at siden 1967 har Israel kontrollert mer enn 3 millioner palestinske arabere, som ikke har noen statsborgerrettigheter og er underlagt styret til en militaer okkupasjon.»
● Jødisk kultur for 8-klassinger: Elevene får opplaering i sameksistens mellom jøder og palestinere i Øst-jerusalem. Et bilde av en palestinsk og jødisk jente som gir hverandre en klem beskriver de positive relasjonene som kan vaere.
Peled-elhanan fremstiller kildematerialet feil, håndplukker eksempler som passer med hennes tese og utelater materiale som ikke stemmer. Hun tilbyr en ulogisk og skjev tolkning av eksemplene og presenterer en rapport med politisk agenda. Det gjør henne til en skolebokanalytiker med lite troverdighet. strekning».
Min oppfatning av dette er klar: Tilhengere av Gartnerløkka har en egen agenda, som ikke er i samsvar med behovet for bedret infrastruktur, som en ringvei ville gitt oss. Er det mulig at bjørnen kan våkne? Håpet lever.