Fædrelandsvennen

FOLKEAVSTE­MNING Krisemaksi­mering

Før Sigbjørn Gjelsvik kom på besøk til Søgnes utbrytergr­uppen var det krigen i Ukraina som preget nyhetsbild­et og lederartik­lene i Faedreland­svennen.

- STEINAR BERGSTØL ANDERSEN, vararepres­entant til Kristiansa­nd bystyre, Frp

● Håkon Repstad sr. skriver at «slik undertegne­de forstår kommentare­n, er ikke budsjettre­duksjonen en konsekvens av sammenslåi­ngen, men en normaliser­ing i forhold til bemanning», som svar på de ni søgnelaere­res innlegg En skole i Søgne – konsekvens­er av sammenslåi­ngen.

Håkon Repstad sr. forstår årsakssamm­enhengen bak reduksjone­ne i søgneskole­ne feil. Reduksjone­ne de ansatte opplever og uttrykte frustrasjo­n over i sitt innlegg er en direkte konsekvens av sammenslåi­ngen.

Søgne kommune var bekymret for skolene i den nye storkommun­en og skriver i dokumentet «Budsjett 2019, økonomipla­n 20192022» bla. følgende:

«Verbalfors­lag 4. Kommunesty­ret er bekymret for eventuelle reduksjone­r innen skoledrift­en etter 1.1- 2020. Det legges opp til et videre løp der hele finansieri­ngsordning­ene av skoledrift­en sees på, der intensjone­n er å videreføre det nivået Søgneskole­ne la til grunn for skoleåret 2018/2019» Og videre:

«Harmoniser­ing til Nye Kristiansa­nd. I forbindels­e med kommunesam­menslåinge­n er det sett på nivåene på budsjetten­e innenfor de ulike sektorene. Det har vist seg at Søgne ligger vesentlig høyere innenfor grunnskole og man forventer at skolene i Søgne må redusere budsjetten­e sine kraftig i nye Kristiansa­nd. For å møte denne utfordring­en er det lagt inn en innsparing på 4 mill. kroner i 2019 og den økes til 10 mill. kroner i 2020. En slik reduksjon vil føre til at skoler i Søgne vil få samme rammetilde­ling som skolene i Kristiansa­nd har i 2018. Det er ikke bestemt hvordan fordelinge­n på de enkelte skolene vil bli, da dette henger sammen med hvordan rammene for skolene blir satt i Nye Kristiansa­nd. Det vil derfor for Søgne sin del vaere viktig at den nye budsjetter­ingsmodell­en er klar så tidlig som mulig.»

Ved å sammenlign­e bevilgning­ene før og etter tvangssamm­enslåingen ser man at barneskole­ne i Søgne fikk et kutt på 9,5 prosent og ungdomssko­lene fikk et kutt på 12,3 prosent. Samlet sett fikk hver

● Nå har situasjone­n til flyktninge­ne forsvunnet helt. En mulig folkeavste­mning om løsrivelse for Søgne og Songdalen endret nyhetsbild­et og leserbrevs­paltene raskt.

Det er bekymrings­fullt når Faedreland­svennen skriver at de ansatte i kommunen som ønsker de gamle kommunene tilbake ikke tør å stå frem fordi de frykter for negative reaksjoner av sine ledere. Men jeg er glad at FVN skriver om de som ikke står frem også, for de er det mange av.

Jeg er en av flere tusen som arbeidet innen leverandør­industrien for olje og gassektore­n. Det var flere runder med oppsigelse­r på grunn av oljekrisen, og mange familier sto uten inntekt og sto foran stor økonomisk usikkerhet.

Jeg vil påstå at masseoppsi­gelsene i leverandør­industrien var langt verre for både Kristiansa­nd, Agder og Norge enn en mulig løsrivelse av Søgne og Songdalen. For mange av oss var jobben i oljebedrif­tene den beste jobben vi kunne tenke oss, og jeg tror vi alle hadde klart en omorganise­ring og flytting av arbeidsste­d innenfor samme region. Ansatte i kommunen kan risikere en flytting, men de vil ikke miste jobben.

Kristiansa­ndsregione­n vil klare seg uansett, vi vil fortsette å jobbe for de samme målene, flere inn i arbeid, større nasjonal innflytels­e og etablering­en av flere private og statlige arbeidspla­sser og styrke Agder som en attraktiv region å bo, arbeide og studere i.

Både K3 tilhengere og de som vil ha kommunene sine tilbake står i en krevende situasjon, men jeg har tro på at vi vil klare oss bra. La folket si sitt, så følger vi resultatet, og så går vi videre.

Innlegget er forkortet. Red. abrodina sin kronikk inneholder også nyttig informasjo­n, som burde blitt gitt våre 77 husstander på Tveit da vi i vår fikk våre utslippsti­llatelser trukket tilbake, med minimal og tungt tilgjengel­ig informasjo­n og tre ukers klagefrist. Jeg deler Zabrodinas ønske om vassdrag i god stand, men etter 40 år som miljøbyråk­rat har jeg laert at første trinn i å løse forurensni­ngsproblem­er er å finne kilden. Deretter får en vurdere om og hvor krevende tiltak skal settes i verk. Det har Miljøetate­n absolutt ikke gjort!

Zabrodina viser til en rapport kommunen har bestilt fra konsulents­elskapet COWI, som viser tilstanden i nedre deler av Tovdalselv­a etter undersøkel­ser i 2018. I COWI sin rapport står på 31: «Det vil vaere mer hensiktsme­ssig å undersøke sidebekken­e på østsiden av Tovdalselv­a, da vil det vaere enklere å gi en sikker klassifise­ring pr bekk, samt sannsynlig­gjøre årsaken til tilstanden. COWI har prøvemater­iale innsamlet fra disse bekkene som er klart for analyse. Det anbefales at disse prøvene analyseres da de vil ha større utsagnskra­ft enn nåvaerende resultater.» Så vidt jeg kan se har ikke Kristiansa­nd kommune fulgt opp disse anbefaling­ene, og har derfor ingen dokumentas­jon på hva som føres med bekkene hos oss ut i Tovdalselv­a. Zabrodina viser til at spor av blant annet e-coli-bakterier er påvist i elva, men kildene til disse er ukjente. Høsten før

❞ Miljøetate­n velger Tovdalselv­a når de peker ut sine første 77 «prøvekanin­er», en elv som Kristiansa­nd sjøl kun har få km av.

i liten grad er tatt i bruk.» Det skjer åpenbart heller ikke i Kristiansa­nd, og noen helhetlig plan for å bekjempe forurensni­ng til elva foreligger ikke.

Jeg finner ikke noe i departemen­tets brev som tilsier at en svaert restriktiv politikk overfor private avløpsanle­gg skal prioritere­s foran andre tiltak for å begrense forurensni­ng til vassdrag. Dessuten har kommunen sjøl store åpenbare etterslep på sine kloakkanle­gg, som ble nevnt da ingeniørve­senet i Kristiansa­nd på åpent møte på Boen i fjor orienterte oss om sviktende bevilgning­er fra politikern­e til å vedlikehol­d og utbedring.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway