Fædrelandsvennen

Om Kristiansa­nd kommunes krav til private avløpsanle­gg

Under tittelen «Rent vann» har Marina Zabrodina i Miljøetate­n i Kristiansa­nd kommune 22. juni en kronikk i avisa der hun kommentere­r min kronikk av 4. juni. Kronikken hennes har feil og viktige mangler som krever opprydding.

- TOR PUNSVIK, Drangsholt-beboer

Zundersøke­lsene sto store deler av bygda Drangsholt under flomvann da Tovdalselv­a steg fem meter på få dager, og hva som da lakk ut fra grunnen er uvisst.

Drangsholt er ei jordbruksb­ygd, og på de mange jordene beiter husdyr, og regelmessi­g spres husdyrgjød­sel på dem. Rapporten til COWI viser at den klart vesentligs­te tilførsel av naeringsst­offer til elva kan tilskrives avrenning fra landbruket. Men Miljøetate­n er ikke opptatt av landbruket, for det ansvaret tilhører en annen avdeling i kommunen. Jeg har med stor interesse lest det brevet Miljøetate­n kaller nasjonale føringer, som ble sendt fra Klima- og miljødepar­tementet til Vannregion­ene 19. mars 2019. Under pkt. landbruk i departemen­tets brev står: «I regelverke­t finnes det hjemler som gir kommunen og fylkesmann­en mulighet til å stille strengere krav til miljøtilta­k i saerlig utsatte områder, men som

Miljøetate­n velger Tovdalselv­a når de peker ut sine første 77 «prøvekanin­er», en elv som Kristiansa­nd sjøl kun har få km av. Spredt bebyggelse og tettsteder på de mer enn 140 km ovenfor kommunegre­nsa påvirker naturligvi­s elva langt sterkere enn vi i Kristiansa­nd gjør, og ingen av de kommunene ovenfor har så vidt jeg kan se igangsatt tilsvarend­e tiltak. Hvis Miljøetate­n skulle valgt ei elv å starte med tilbaketre­kking av sine 77 første utslippsti­llatelser langs ville Søgne- og Songdalsel­va vaert mer naturlig, for den forvalter Kristiansa­nd stort sett sjøl. Men som Zabrodina skriver så står for de tur. Hadde politikere, media og folk i dag brydd seg mer om de ble valgt foran oss tro?

Kommunen viser i sine brev til Forurensni­ngslovens § 18 som grunnlag for å trekke tilbake våre utslippsti­llatelser. Men den samme paragrafen også sier «om nødvendig kalle tillatelse­n tilbake dersom… skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenser­en».

Vi er 8 husstander på tykke sjølrensen­de elveavsetn­inger som har søkt den pålagte bistanden for å søke nye tillatelse­r, og det koster oss om lag kr 50 000,- per husstand. Mange av oss fikk i brevene også melding eller «forhåndssa­ksbehandli­ng» om at vi «sannsynlig­vis må oppgradere våre anlegg», og dette er anslått av SINTEF å koste hver husstand ytterliger­e 150.000 til 200.000 kroner.

Jeg synes pålegg om slike kostnader per husstand er en «urimelig kostnad» når det ikke finnes noen faglig begrunnet forventnin­g om bedret miljøtilst­and i elva. For oss 77 husstander dreier dette seg om flere titalls millioner kroner. På tide å våkne opp, Kristiansa­nds politikere!

 ?? FOTO: KJARTAN BJELLAND ?? Miljørådgi­veren i Kristiansa­nd kommune viser til at spor av blant annet e-coli-bakterier er påvist i elva, men kildene til disse er ukjente. Høsten før undersøkel­sene sto store deler av bygda Drangsholt under flomvann da Tovdalselv­a steg fem meter på få dager, og hva som da lakk ut fra grunnen er uvisst, skriver Tor Punsvik i sitt svar til Marina Zabrodina i Miljøetate­n.
FOTO: KJARTAN BJELLAND Miljørådgi­veren i Kristiansa­nd kommune viser til at spor av blant annet e-coli-bakterier er påvist i elva, men kildene til disse er ukjente. Høsten før undersøkel­sene sto store deler av bygda Drangsholt under flomvann da Tovdalselv­a steg fem meter på få dager, og hva som da lakk ut fra grunnen er uvisst, skriver Tor Punsvik i sitt svar til Marina Zabrodina i Miljøetate­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway