Heldigvis går det (nesten) bare ut over barna
Og det er en fordel når en kommune forsømmer sine oppgaver i en slik grad at man kan stille spørsmål ved lovligheten, og definitivt med hensyn til akseptabel behandling og rettferdig fordeling. Barnas stemmer blir små, uviktige og lette å ignorere.
Derfor har vi stat, fylke, kommune og skoleledelse – en solid og betryggende struktur med definerte ansvarsforhold for utvikling og kvalitetskontroll av skoletilbudet til hvert enkelt barn. I teorien. For hvordan er det mulig i 2022 å stå med den kvalitet på læringsmiljøet som barn på Hånes, i generasjoner slik jeg forstår det, blir tilbudt?
Glem alt som har med estetikk å gjøre, som arkitektur, form og farger. Vi snakker om lys, luft, slitasje, plassmangel, skadedyr, maling som flasser, 45 år gamle gardiner, mangel på skolegård (Vigvoll særlig), radon, klasserom uten vinduer (ble utbedret med brakker etter foreldreklage) og fillete plansjer i papp med falmede bilder av musikkinstrumenter, planter og dyr. Legg på toppen en tilnærmet dobling av elever etter utbygging av Lauvåsen, et elevtall skolene ikke er bygget for og som medførte at Brattbakken i fjor startet opp skoleåret uten å ha nok klasserom(!). arna innretter seg. De er opptatt av å få være med vennene sine. Ser opp til lærerne. Blir superglade for å få arve ronsestativet som skulle erstattes av et nytt på Kringsjå skole, eller basketkurven fra en privat giver som ryddet i garasjen. De tuller bare med å snakke om alt som er gammelt, slitt og ubrukelig. Men, de klager ikke, de ber ikke om tilsyn av skolen, de streiker ikke, de opponerer ikke mot rektor, ordfører, statsforvalter eller kunnskapsminister og – de er ikke velgere.
«Alle barn har rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Med læringsmiljø mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.»
Jeg lurer på hvilken voksen som vil hevde at de fysiske læringsmiljøene på Hånes-skolene møter denne retten i opplæringsloven om det gjaldt egen hverdag. Hver dag. I årevis.
Så når hele rekken av ansvarlige feiler, eller skylder på hverandre, så er det bra for dere at det heldigvis (nesten) bare går ut over barna. De som ikke klager, som ikke skal velge noen ved neste valg og som i realiteten ikke utgjør noen trussel.
Men skal ikke alle dere på jobb
Bfor barna? For alle barna, for at våre felles ressurser fordeles etter et likhetsprinsipp og ikke basert på lobby eller andre tilfeldige utslag. For barn i bydeler med stort mangfold, og for barn i bydeler med mindre mangfold. For barn av foreldre som skriker høyt og for barn av foreldre som sier lite. Vi har i vår familie hatt barn på
Flekkerøy skole, Prestheia skole og Hånes skole – forskjellene er enorme, og det kan ikke være riktig. koletilbudet i en kommune er ikke barnas ansvar. Det er heller ikke foreldrenes ansvar, og det med svært god grunn. Det er skoleledelse, kommunen, statsforvalter og staten – i den rekkefølgen, som skal sørge for at dette blir bra.
På Hånes er det ikke bra. Det har heller ikke vært bra, på mange år. At det kom et «pent brukt» ronsestativ, noen brakker på plass til skolestart i høst og andre enkelttiltak for å bøte på, er som man sier too little and too late. Bygningsmasser i så dårlig forfatning, plassmangel ute og inne, gammelt og mangelfullt utstyr – og kanskje det aller verste, mangelen på evne til å ta tak i problemet over lang, lang tid, demonstrer liten og ingen vilje til å ta ansvar. Heldigvis går det bare ut over barna, nesten. Det jobber jo mange på Hånes- skolene også – flotte folk og
Sdyktige lærere. Som i sin hverdag gjør det beste ut av det, og som burde hatt opp til flere fortjenestemedaljer for det. Skolestruktur og fysisk læringsmiljø er heller ikke deres ansvar. Jeg liker heller ikke å klage, eller å drive lobby. Men jeg har skjønt at det er det som gjelder. Er ikke det en fallitt når det gjelder barnas utdanningstilbud?
N år skoleutviklingen i en bydel blir hengende så etter som på Hånes – hvem er det da som ikke gjør jobben sin? Hvor er det det skorter? Rammebetingelsene? Ressursfordelingen? Skoleledelsen? Politikerne? Oppvekst? Andre?
Situasjonen skyldes ingen sort svane som pandemi eller krig – skoleplanlegging må vel være noe av det mest planleggings-vennlige en kommune kan gjøre, ettersom både bygninger og barn trenger adskillige år for å bli henholdsvis utdatert og skoleklare. Nye bydeler popper heller ikke opp over natten.
Men – vi er der vi er, og vi må se fremover. Det forventer vi også at Kristiansand kommune som ansvarlig overfor oss som bydel gjør.
Barn og voksne på Hånes vil høre og se kommunens konkrete plan for kullene som skal rulle igjennom Heståsen, Brattbakken og Vigvoll frem til ny skolestruktur er bygget og innflyttet, antydningsvis om 6-7 år. Hva er deres plan for å kunne levere på «et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elever og ansatte» slik dere har ansvaret for?
Vi gleder oss til å ta imot dere på Hånes, og i mangel av bydelshus og idrettshall må dialogmøtet holdes på skolen. Avdeling Brattbakken. Som har gymsal. Fra 1978.
Det er skoleledelse, kommunen, statsforvalter og staten – i den rekkefølgen, som skal sørge for at dette blir bra.