Postnummer må ikke avgjøre

Postnumre knuser drømmene til elever i 9 av 11 fylker. Agder skal ikke bli ett av dem.

● Hovedutvalg for utdanning og kompetanse behandler 15. november forslag om midlertidig nærskoleregion rundt nye Søgne videregående skole. Dette er en innskrenking i elevers grunnleggende rettighet til å bestemme skole selv.

Fritt skolevalg er det eneste rettferdige for elever som skal begynne på videregående skole.

Nye venner, et annet miljø, et bestemt fag, eller en bestemt fordypning. Det finnes utallige årsaker til at en elev ikke ønsker å gå på skolen som ligger nærmest. Politikere burde ikke stille spørsmål ved noen av dem, og langt mindre kunne ugyldiggjøre dem ved å tvinge dem inn på en skole fordi den har samme postnummer som eleven.

For den jenta som ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen, er det helt avgjørende å få velge selv slik at hun trives på skolen, og dermed har høyere sannsynlighet for å gjennomføre. Og for den gutten som trenger det bestemte faget for å få læreplass i en bestemt bedrift, så betyr det noe at han kan søke seg til skoler som har det faget.

Et helt fritt skolevalg er den eneste garantien for at alle elever har mulighet til å søke på drømmeskolen. Uansett hva motivasjonen for å søke den bestemte skolen er, bør skolesystemet legge opp til at elever får den skolehverdagen de trenger, der de selv ønsker den.

Trivsel er en viktig faktor for å fullføre et skoleløp. I alle klasser finnes det elever som ikke kjenner på trivsel. Det trenger ikke å være mobbing, men behovet for å prøve noe nytt og møte nye mennesker.

Kommer man i klasse med de samme elevene som mobbet deg for å stille spørsmål i 8. klasse, så blir det 3 nye år uten spørsmål. Ingen elever bør tvinges til å forbli i de samme miljøene.

Fritt skolevalg er muligheten til å velge nærskolen, men også muligheten til å komme seg bort dersom en ikke trives i nærmiljøet.

Kritikerne av fritt skolevalg vil si at dette rammer skeivt fordi det er karakterer som avgjør hvor en kommer inn. I utgangspunktet bør det lønne seg å legge inn en innsats som fører til at man kommer inn der man vil. Noen vil kanskje si at dette skaper forskjeller mellom dem som kommer fra ressurssterke familier og de som ikke gjør det. For dem som ikke har forutsetninger for å mestre skolen, og som ikke klarer å fullføre ungdomsskolen med vurdering i alle fag, så finnes det egne ordninger. De kan komme inn på særskilt grunnlag, og de kan få oppfølging.

Det er viktig at vi ivaretar begge parters interesser og behov – og ikke prøver å smelte dem sammen i et system som dekker behovene til begge parter halvveis. En må heller sette inn konkrete tiltak for å hjelpe de sårbare elevene. Når en elev er ferdig med grunnskolen, bør det stilles krav til grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving slik at en har gode forutsetninger for å fullføre videregående skole, uansett bakgrunn.

Skal retten til skoleplass tvinge oss til å gå med de samme vi har vært med i ti år? Eller skal retten til skoleplass gi oss muligheten til å forme eget liv?

Vi fjerner ikke problemet ved å fjerne karakterene. Vi må ha tillit til at elever vet best selv. Den norske skolen trenger flere motiverte elever dersom en skal få til en økning i gjennomføring. Det får vi ved at de får velge det de selv ønsker.

ODA OLINE OMDAL, ungdomskandidat for Agder Unge Høyre