Kvinnekamp med glimt i øyet
Call Jane
● USA 2022
● Drama
● Regi: Phyllis Nagy
● Skuespillere: Elizabeth Banks, Sigourney Weaver, Kate Mara, Chris Messina, Wunmi Mosaku, Rebecca Henderson, Aida Turturro
● Aldersgrense: 9 år
«Call Jane» går inn i den betente amerikanske abortdebatten med både humor og alvor. Dessverre mangler filmen det lille ekstra.
Joy (Elizabeth Banks) er en dame med tingene på stell. I Chicago, i det 60-tallet nærmer seg slutten, går dagene hennes stort sett med til å ta seg av den framgangsrike advokatmannen og dele ettermiddagsmartinier med nabofruen. Så blir Joy gravid. Så blir hun alvorlig syk.
Legen gir henne 50 prosent sjanse for å overleve svangerskapet. Og det er når Joy må møte for sykehusstyret – de eneste som kan gi tillatelse til abort – det blir klart hvor mannsdominert dette samfunnet virkelig er. Styret består utelukkende av menn. Ingen av dem snakker til pasienten. Selvsagt gir de henne avslag.
Så kommer Joy i kontakt med Jane, som ikke er en person, men et undergrunnsnettverk som utfører «en tjeneste for gravide kvinner». Til tross for kulturkollisjonen – advokatfrue møter marihunarøykende raddiser uten BH – skal Joy ganske snart bli tungt involvert i Jane.
Alt dette kan i utgangspunktet høres ut som fjern fortid. Men i USA jobber sterke krefter for å skru tida tilbake til før 1973, året da Høyesterett, gjennom den berømte domsavsigelsen i saken Roe v. Wade, i praksis legaliserte abort. Regissør og manusforfatter Phyllis Nagy legger ikke akkurat skjul på hvor hun står i dette betente spørsmålet.
Så minner hun da også oss stadig på hvor mange tragiske skjebner lovgivningen førte til. Likevel – tematikken til tross – oppleves ikke filmen hennes som tung. Titt og ofte nærmer den seg tvert i mot en komedie eller «feelgood»-film.
Og kanskje hadde «Call Jane» vært enda bedre om den bød på bare lite grann mer motstand. Selv om Jane-kvinnene utsatte seg for stor risiko, får man bare glimtvis en følelse av hvor mye som står på spill for dem. Helt til slutt faller ting faktisk bare på plass av seg selv.
Tidsbildet er utsøkt – kudos til Nagy for å ha skutt på ordentlig film! – og skuespillet eminent i alle ledd. «Call Jane» mangler i grunnen bare det lille ekstra som ville ha løftet den til de virkelig store høydene.