Nei til industriproduksjon av laks i Søgne

Søgneskjærgården er aktuell for industriproduksjon av laks.

Eide Fjordbruk ønsker et «lukket anlegg» øst for Ytre Udvår, og Mowi vil ha et «lukket anlegg» ved naturreservatet Herøya og to åpne anlegg ved Kniven og Gjæve.

Anlegget ved Herøya er i landskapsvernområdet Oksøy – Ryvingen, de andre tre er rett utenfor vernegrensa. Styret for verneområdet har i vedtak sagt nei til alle søknadene i verneområdet, og nå er det politikerne i Kristiansand som eventuelt kan åpne for denne industrivirksomheten.

Slike produksjonsanlegg i skjærgården i Kristiansand, øst for Lindesnes, vil innebære en dramatisk endring for Agderkysten der det i dag er bare ett mindre anlegg, «Hellesund Fisk» i Lillesand, etablert alt i 1989.

Vi er alle kjent med de omfattende miljøproblemene denne næringen har påført fjord og kystnære sjøområder i Norge der denne næringen har fått etablere seg. Myndighetene har i den forbindelse delt kysten inn i tre fargesoner etter laksenæringens miljøpåvirkning; rød, gul og grønn. Kysten fra svenskegrensa til Rogaland har grønn markering, dvs. der myndighetene mener nyetablering kan komme. Vestlandet har rød fargekode der produksjonen må reduseres. Med nye produksjonsanlegg på Agderkysten må vi nok forvente en endring i fargekode til gult.

I «Forvaltningsplan for Skagerrak og Nordsjøen» fra 2013 ble miljøtilstanden i de to havområdene karakterisert som bekymringsfull og utilfredsstillende. Sitat: «Nordsjøen og Skagerrak har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn de andre norske havområdene og det høyeste nivået av marint søppel i hele NordøstAtlanteren». Den alarmerende tilstanden i Oslofjorden for vannkvalitet, fisk, marin vegetasjon og sjøfugl kan nå også registreres øst på Agderkysten.

Skjærgården i Søgne er trolig ett av landets alle viktigste og mest benyttede friluftsområder, spesielt i sommerhalvåret da Søgne har stor befolkningsøkning med bruk av fritidsboliger, tilreisende turister, særlig i båt, og Søgnes egen befolkning som i utstrakt grad bruker skjærgården også i vinterhalvåret. Fremdeles foregår det her et kystfiske på en rekke arter, og fiske etter og interessen for sjøørret har hatt en gledelig utvikling de seneste årene i Søgne som ellers i Agder.

Det er kort avstand fra land og ut til det åpne Skagerrak med den følge at miljøutfordringene fra lakseindustrien vil utfordre den indre skjærgården og folk i deres daglige gjøremål. Dette vil særlig merkes med visuell forurensing fra anleggene i seg selv og den lyssettingen som følger med anleggene.

Mowis to åpne anlegg vil produsere ca 6200 tonn fisk pr år, noe som vil gi et direkte årlig utslipp av fôr og kloakk på ca 10.000 tonn våtstoff. Til sammenlikning har folk i Ny-hellesund investert dyrt i et privat renseanlegg der alle utslipp fra hus og hytter til havet nå er stoppet.

Monsøya, Søgnes største øy, er på ca 770 daa. Det er omtrent det arealbeslaget som de fire produksjonsanleggene for laks vil båndlegge med forbudssoner. Det er uakseptabelt at aksjeeiere gjør seg ufattelig rike gjennom å beslaglegge og utnytte vår felles utmark.

Norge har gjennom Nordsjøavtalen forpliktet seg til å legge førevar- prinsippet til grunn for sin del av Skagerrak. Avtalen innebærer å redusere innholdet av en rekke miljøgifter og ikke tilføre havet nye forurensningskilder. Å slippe lakseindustrien løs i skjærgården i Kristiansand vil være risikosport og utsette våre nærområder for miljøbelastninger vi på det sterkeste vil advare mot. Ny-hellesund Vel ved

MARIANNE NYMO leder, Venneforeningen Skolehuset, Ny-hellesund ved

PEDER JOHAN PEDERSEN leder