– Dette er rett og slett tragisk
Skiledere mener skisportens framtid i Kristiansanddistriktet står på spill, dersom ikke politikerne finner midler til snøproduksjon på Sandripheia.
– Hvis ikke vi har et sted å gå på ski, vil rekrutteringen forsvinne. Når vi kanskje er den delen av landet som er mest utsatt for klimaendringer, så er kunstsnøproduksjon desto viktigere. Dette handler om muligheten til fortsatt å kunne drive nasjonalsporten på Sørlandet.
Dette sier daglig leder i Oddersjaa, Tor Mjaaland, og spør retorisk:
– Skal det bare være ungene til dem som har hytte på Hovden, Bortelid og i Sirdal som skal lære å gå på ski?
– RETT OG SLETT TRAGISK
Vi befinner oss på Sandripheia, som har det beste og dyreste skiog skiskytteranlegget på Sørlandet. Da anlegget sto ferdig i 2019, var det investert 40 millioner kroner. Rosinen i pølsa var et høymoderne kunstsnøanlegg, som skulle redde skisporten fra de grønne vintrene.
Sist vinter leverte anlegget virkelig varene. Ifølge Bjørner Ellingsberg i Øvrebø IL ble skiføret forlenget med nærmere tre måneder, takket være tre døgn med snøproduksjon i januar. Skileikområdet var også et populært tiltak for barnefamilier.
Men i forrige uke ble det klart at det ikke er penger til å produsere kunstsnø før tidligst i 2024. Driftsbudsjettet må ifølge styreleder Eivind Drivenes dobles fra 2,2 til 4,4 millioner. Han håper at Kristiansand vil plusse på de nødvendige kronene når budsjettet skal vedtas i bystyret 15. desember.
Konsekvensene av å ikke gjøre det, vil bli store, skal vi tro ledere og trenere i skisporten i Kristiansand-distriktet.
– Dette er rett og slett tragisk. Nå har vi bygd det eneste anlegget i mange mils omkrets, og så skal det ligge dødt. Etter to år med rekrutteringssvikt under korona, får vi ikke gå på ski. Dette er krise for rekrutteringen, sier Bjørner Ellingsberg, nestleder i Øvrebø ski og skiskyting og en av de største ildsjelene bak anlegget.
– Løperne våre ble fryktelig skuffet. Hvis skisporten lokalt bare skal bestå av rulleski, er jeg redd vi kommer til å miste mange. Som regel er det når man får ski på beina, at det virkelig er gøy å være langrennsløper, sier Johnny Berås, trener i Vindbjart Ski.
– Dersom vi skal klare oss i kampen mot håndball og fotball, er vi nødt til å kunne gi løperne våre et tilbud om å gå på ski om vinteren. Som fysioterapeut er jeg også bekymret for folkehelsen. Barn elsker å leke i snøen, og det vi vet er at barnefamilier valfarter hit for å komme i bevegelse, sier Arild Martin Tonstad.
FOLKEHELSE OG DUGNADSVILJE
Folkehelsen og dugnadsånden er også det som opptar Pål Hodne mest, leder av skigruppa i Torridal.
– Med mulighet for å låne utstyr gratis gjennom BUA, så er terskelen for vinteraktiviteter på Sandripheia svært lav. Og når man renner på akebrett, kan man bli inspirert av alle skiløperne som trener her, og få øynene opp for at det faktisk er mulig å satse på langrenn også her, sier Hodne, og legger til:
– Hva gjør dette med dugnadsviljen? Vi er mange som har brent for dette, og enkelte har lagt ned uttallige timer i dugnad. Så ender dette likevel i en kamp om midler. Dette er noe vi som samfunn bør ta oss råd til.
Tor Mjaaland frykter også for den offensive satsingen i Oddersjaa, hvor man har ansatt en sportssjef i 80 prosent stilling.
– Målet har vært å vise at man kan bli topp skiløper selv om man bor i Kristiansand. Resultatene har heller ikke latt vente på seg. Men hvis ikke vi får snøproduksjon, er det dødsstøtet for denne satsingen, sier Mjaaland.
PS! Tor Mjaaland er tidligere redaktør, og leverer nå motorstoff som frilanser til Fædrelandsvennen.
ÅGE HARALD DRANGSHOLT