Byråkratisk dumskap
Det hører ikke noe sted hjemme at én kommune nekter en ukrainsk flyktning å flytte til en annen kommune for å gjenforenes med ektemannen.
Ukrainere som kommer til vårt land, har mer enn nok problemer til at de også skal måtte hanskes med byråkratisk vrangvilje. Men det er nettopp det et ukrainsk ektepar som vi har skrevet om på nyhetsplass, opplever.
De to er driftige og initiativrike mennesker som ivrer etter å komme i gang med jobb i Norge. Han har allerede klart det. Andrii Lyzohub er bilmekaniker og har fått jobb på Lund i Kristiansand. Han er dessuten i gang med norskopplæring.
Yana Bordaschevych vil selvsagt bo sammen med sin mann og også gjerne komme seg inn i yrkeslivet. Dette burde være i alles interesse. Men av uforståelige grunner legger byråkratiet hindringer i veien.
Ekteparet kom først til Kristiansand, da de flyktet fra Ukraina. Men siden registreringen av ukrainske flyktninger ennå ikke hadde startet opp i Sørlandets hovedstad, ble de flyttet til Råde. Og de ble deretter registrert i Lørenskog som bostedskommune.
Problemet er at alle rettigheter er knyttet til denne oppholdskommunen. Både introduksjonsprogram, språkopplæring og det å kunne registrere seg som arbeidssøker hos Nav, er for Yana Bordaschevych knyttet til at hun bor i Lørenskog.
Dette handler ikke om en kommunes ve og vel. Det handler om flyktningers ve og vel.
Etter at vi begynte å skrive om saken tar heldigvis Kristiansand kommune noen grep. Bordaschevych får nå gratis introduksjonskurs og påfølgende arbeidstrening her.
Det er bra. Men det er ikke fullgodt. Og det skjer altså først etter at det blir oppmerksomhet rundt saken.
Denne saken bør føre til oppmykning av dette regelverket. I utgangspunktet er hensikten forståelig. Dagens regler skal sikre at flyktninger plasseres rundt om i landet, for å motvirke store konsentrasjoner av enkelte befolkningsgrupper. Det er ikke bra for integreringen.
Men Lørenskogs praktisering av det samme regelverket kan ikke på noen måte forsvares. «Lørenskog kommune, som er en presskommune, godtar ikke sekundærbosetting under noen omstendigheter og tar heller ikke initiativ til dette overfor andre kommuner», heter det i begrunnelsen fra den ansvarlige i kommunen.
Men dette handler ikke om en kommunes ve og vel. Det handler om flyktningers ve og vel. Og om to menneskers grunnleggende rett til å bo sammen og integreres i det norske samfunnet.