Virusvintrene
Epidemier av luftveisinfeksjoner kommer hver vinter. Skal vi stoppe dem, kan vi gjøre vondt verre.
Hver vinter rammes vi av bølger av forkjølelser, influensa og andre infeksjoner i luftveiene (altså kroppsdelene fra nesa og ned i lungene). Det er plagsomt å bli smittet, men de fleste av oss tåler det. For de minste barna og de eldre kan det være farligere, og hver uke om vinteren må opptil et par tusen av dem på sykehus for luftveisinfeksjon.
Dessverre er slike vinterbølger nesten uunngåelige. Og vi bør ikke prøve å stoppe dem heller. La meg forklare.
Vinterbølgene er et resultat av samspillet mellom virusene og befolkningens immunitet mot dem. Immunforsvaret husker virus som man har vært smittet med før, og kan derfor stoppe en ny infeksjon med samme virus før man merker det. Virusene på sin side forandrer seg stadig sånn at immunforsvaret gjenkjenner dem dårligere.
Dermed får vi denne situasjonen: Gjennom vinteren blir mange smittet med et forkjølelsesvirus, la oss kalle det W. Det smitter ganske lett. En gjennomsnittspasient smitter kanskje to andre. Hver av dem smitter to nye, og da får vi fire nysmittede. Og så smitter hver av de fire to nye, noe som gir åtte nysmittede, og så 16, 32, 64 og så videre. Slik kan det fortsette med dobling i hver runde av epidemien. Etter hvert blir tallene veldig store.
Så når bølgen toppen og snur. Det skyldes at det etter hvert er blitt veldig mange som har vært smittet og derfor er blitt immune. De kan ikke smittes om igjen. De nysmittede støter stadig på immune mennesker og klarer derfor ikke smitte to nye, kanskje bare én. Da vokser ikke epidemien lenger. Etter hvert er så mange smittet at nesten alle som de nysmittede møter, allerede har vært smittet med viruset W. Det kalles flokkimmunitet. Da går bølgen over.
For denne gang. For gjennom våren, sommeren og høsten svekkes folks immunitet. Immunforsvaret husker ikke viruset W så godt lenger. Dermed blir det stadig flere som igjen kan smittes med W. I tillegg fødes mange nye barn, og de har jo aldri vært smittet med W. I tillegg blir viruset W endret litt underveis gjennom mutasjoner slik at immunforsvaret ikke helt kjenner det igjen. a nærmer vi oss vinteren, og det er klart for en ny bølge. Vinterværet tipper balansen i virusets favør. Det skyldes dels at vi mennesker flytter en del aktiviteter innendørs om vinteren, og der er vi nærmere hverandre og kan lettere utveksle spyttdråper med virus i. Vi har også mer sårbare slimhinner om vinteren.
Slik fortsetter vinterbølgene år etter år. Epidemiene blir ikke veldig store, for de fleste har en del immunitet, og mange får
D❞
Vinteren 2020-21, midt under pandemien, skjedde noe som trolig aldri har skjedd før.
Ven oppfriskning gjennom vinteren. Kanskje blir et sted mellom ti og tretti prosent smittet hver vinter. Det betyr at det kan gå noen år mellom hver gang man blir smittet med akkurat dette viruset. Det er ikke så lett å vite hvor stor andelen er, for mange får veldig mild infeksjon som de knapt merker. Immunforsvaret kan mildne sykdommen selv om det ikke hindrer smitte. interen 2020-21, midt under pandemien, skjedde noe som trolig aldri har skjedd før. Da uteble vinterbølgene av noen luftveisinfeksjoner. Sykehusene fikk hver uke inn bare seks-sju hundre pasienter med luftveisinfeksjoner, mot normalt rundt tre ganger så mye. Balan
sen mellom virusene og immunforsvaret var forrykket.
Årsaken var selvfølgelig tiltakene mot koronapandemien. Tiltakene skulle bremse spredningen av koronaviruset (og da særlig den nye «engelske» varianten), men tiltakene bremset også andre luftveisvirus. Dermed ble det bare en liten koronabølge og lite av andre bølger også.
Sykehusenes barneavdelinger merket spesielt at det var få innleggelser av små barn for en sykdom som skyldes Rs-viruset (RSV). Hos barn under fem år og særlig under to år kan infeksjonen gi pustevansker som følge av at luftveiene snevres sammen, nesten som ved astmaanfall. En vanlig vinter må kanskje et par tusen barn på sykehus for å få behandling for Rsv-infeksjon, men vinteren 2020-21 var det nesten ingen.
Det var jo fint, kan man tenke, da er det jo bare å fortsette med koronatiltak, så slipper vi alskens vinterepidemier. Dessverre er det ikke så enkelt. or det første vil det jo kreve ganske inngripende tiltak å bremse alle disse virusene. Vi må rett og slett være i nærheten av andre mennesker mye mindre. Og forkjølede mennesker må holde seg helt unna andre mennesker. Tiltakene må gjelde hele året, ikke bare om vinteren. Det blir dyrt og plagsomt.
For det andre kan det bli farlig. Jo lenger
FVvi holder disse virusene borte, jo mindre immunitet blir det i befolkningen. Man skyver bare problemet foran seg. Etter noen år ville vi alle hatt nokså dårlig immunitet. I tillegg ville det være født noen hundre tusen barn uten noen som helst immunitet. Hvis vi da sluttet med tiltakene og virusene vendte tilbake, kunne vi fått en enormt stor epidemi som fullstendig ville ha overbelastet sykehusene. i så høsten 2021 et lite tegn på hvor ille det kunne ha blitt. Det var den første høsten etter en rolig vinter. Mange barn hadde ikke støtt på Rs-viruset noen gang, og nesten hundre tusen barn var født siden forrige epidemi. Da hadde viruset en stor fordel fordi det var mindre immunitet mot RSV i befolkningen enn normalt. Immunitetsgjeld, kaller vi det. Resultatet var den største epidemien av RSVinfeksjoner i manns minne. Viruset trengte ikke hjelp av vinterværet en gang; epidemien startet allerede i september. Over fire tusen personer, de aller fleste barn, måtte på sykehus den høsten med Rsv-infeksjon.
Vinterepidemier er noe vi må leve med inntil vi får vaksiner som gir så god immunitet at smittespredningen stoppes. Fremdeles er det kanskje for lite immunitet i befolkningen mot influensavirus, RSV og noen andre virus. Det kan bety at vi i vinter kan få større bølger enn normalt.