SKMU = Kunstsilo. Kunstsilo = SKMU
I august 1995 ble Sørlandets Kunstmuseum stiftet. Museet ble stiftet som et av 5 nye kunstmuseer i Norge.
Sørlandets Kunstmuseum ble et regionalt kunstmuseum på linje med kunstmuseene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I Kristiansand var det samlingen til Christianssands Billedgalleri som dannet grunnlag for etableringen.
I forbindelse med etableringen ble det gjort en avtale mellom staten og de regionale finansieringsparter for å sikre driften av det nye kunstmuseet. Staten skulle ta 60 prosent og regionen de resterende 40 prosent. En fordeling mellom kommune og fylker på 50-50. (Aust-agder 20 og Vest-agder 30). Dette har vært hovedrammen for finansieringen i alle år.
I de snart 30 år som snart er gått siden museet ble stiftet, har det skjedd en enorm utvikling i det tilbud som befolkningen i Agder har fått, for å oppleve både bekreftende og utfordrende kunst. Skoleelever fra hele regionen har fått sin, kanskje første, kunstopplevelse på Sørlandets Kunstmuseum. Denne erfaring kan ikke overvurderes. Alle aldersgrupper og deler av befolkningen har hatt glede av denne etablering. Det har i tillegg hatt ringvirkninger til det øvrige kunst- og kulturlivet i regionen.
Gjennom hele den perioden museet har eksistert er museets samling utvidet, med stadig nye verk til samlingen. Verk fra både regionale billedkunstnere og kunsthåndverkere, og fra landet og verden ellers. I tillegg er viktige verk tilført samlingen gjennom deponering og gaver fra samlere. Et museum forvalter den kollektive hukommelsen, og for et kunstmuseum betyr det at museet forvalter den historien om sin tid som fortelles gjennom kunsten. Det er vår felles kulturarv, slik som
Draumkvedet av Torvald Moseid og museets lille samling av grafikk av Edvard Munch.
I 2015 fikk vi muligheten for å utvide museets samling ytterligere, med den generøse gaven fra Nicolai Tangen gjennom AKO Kunststiftelse. Museet forvalter nå en samling som både forteller regionens kunsthistorie og en fortelling om den skandinaviske modernismen som gjenspeiles i Tangen-samlingen.
Det er stadig Sørlandets Kunstmuseum som skal forvalte også denne samlingen, og for å kunne fortsette dette arbeid, er det helt nødvendig at de offentlige tilskudd opprettholdes og økes over tid. Selv om vi ikke har et museum som kan besøkes akkurat nå, arbeides det intenst med å legge planer for det store spenn av utstillinger og arrangement som kan oppleves når Kunstsiloen åpnes.
Agder og Kristiansand kommune har betalt bare en liten del av den kostnad som ligger i etableringen av det nye visningsstedet for Sørlandets Kunstmuseum, som nå, ved dette skifte av visningssted, skifter navn til det beskrivende navn Kunstsilo. Det er stadig staten som betaler 60 prosent av de årlige driftskostnadene, i tillegg til det som er gitt av statlige tilskudd til bygg, siden museet er et viktig offentlig kunstmuseum. At staten avventer ferdigstilling av bygget før de øker driftstilskuddet, gjør det ennå viktigere at ikke regionen nøler med det som skal til for at prosjektet skal ferdigstilles.
Den betydning Kunstsilo vil ha for både kunst- og kulturlivet i regionen og andre aktiviteter, vil langt overgå den lille investering som regionen har gjort i prosjektet.
Skal det virkelig bli slik at regionhovedstaden for Sørlandet ikke skal ha et kunstmuseum?
Skal det virkelig bli slik at regionhovedstaden for Sørlandet ikke skal ha et kunstmuseum?