Publikum svikter kulturinstitusjonene
Kilden går med underskudd og nedbemanner. Også andre kulturinstitusjoner i sør sliter med publikumstallene etter pandemien.
– Vi er ikke i nærheten av nivået fra 2019 når det gjelder publikumstall, selv om det går oppover, sier Hilde Lona som er daglig leder ved Arendal kulturhus.
Fædrelandsvennen skrev onsdag om Kilden som nedbemanner 10 til 15 årsverk for å møte økonomiske vansker. Den ene årsaken er underfinansiering av offentlig støtte, som har blitt hengende etter pris- og lønnsvekst.
– Dette er noe jeg har ventet. Det våre organisasjoner lever av er lønn, og jeg tror ikke Kilden blir den eneste av våre medlemmer som må ty til nedbemanning, sier Morten Gjelten som er leder av
Norsk teater- og orkesterforening.
MOT UNDERSKUDD
I en høringsuttalelse til regjeringens budsjettarbeid, skriver han:
«Mange opplever budsjettet som den klassiske dråpen som får det hele til å renne over. 9 år med innstramminger av rammene, 2 år med pandemi, ekstreme strømpriser og generell kostnadsvekst setter sine spor.»
Hos Kilden mangler fremdeles en del billettsalg, slik at det går mot et underskudd på mellom 7 og 10 millioner kroner.
En ringerunde viser at flere kulturinstitusjoner ennå sliter med ettervirkningene av pandemien i form av lave publikumstall.
REDUSERT I ARENDAL
I Arendal kulturhus er man 26 prosent bak publikumstallet fra 2019.
– Det går oppover, for i september lå vi 32 prosent bak. Når det er sagt, er vi bare to prosent bak tallet fra samme tidspunkt i 2018, sier daglig leder Hilde Lona. Tross publikumsnedgangen har ikke Arendal kulturhus redusert arrangementsfrekvensen. Den kommunale og fylkeskommunale støtten på 4,3 millioner kroner blir indeksregulert, og det er ikke på trappene noen nedbemanning av de 8 ansatte.
Også ved Buen i Mandal merkes det at publikum har endret vaner.
– Det ene er at alt er blitt dyrere, slik at folk bruker pengene på andre ting. Samtidig er heller ikke gratisarrangementer nødvendigvis fullsatte. Noe har skjedd noe med vanene til folk, sier daglig leder Leila Amouche ved Buen.
NY HVERDAG I BUEN
Der er arrangementsfrekvensen redusert i tråd med publikums interesse, og Buen styrer mot underskudd.
– Vi må belage oss på en ny hverdag, samtidig som vi strever med å få tak i for eksempel teknikere. Mange av disse gikk til andre yrker under pandemien, sier Leila Amouche ved Buen. Den er kommunalt drevet og har tre årsverk.
På Kristiansand kino er historien den samme, ifølge direktør Kim Skarning.
– Kinobesøket hos oss ligger i snitt 30 prosent bak gjennomsnittet for årene 2017 - 2019. Vi regner med at vi må vente helt til kanskje 2024–25 før det er tilbake på nivået før pandemien, sier Skarning.
OVERSKUDD TROSS SVIKT
Han sier pandemi-utsatte storfilmer også har gått ut over besøket.
– Men vi har store forventninger til slutten av året som normalt er en god kinotid. Nå kommer både «Avatar» og «Narvik», sier Skarning. Også han merker økte produksjonskostnader, blant annet i form av strømpriser, men tross dette ventes overskudd på rundt tre millioner kroner hvis året ender som ønsket.
Fædrelandsvennen har forsøkt å få informasjon om besøket i Vennesla kulturhus, men der hadde kultursjef Arnstein Håkonsen ikke anledning til å finne ut av dette på torsdag.
INTERESSEN TILBAKE I VEST
I Rogaland er bildet et annet, i alle fall hos Rogaland teater og Stavanger konserthus.
– Hos oss har vi godt trøkk på
billettsalget, slik at vi er tilbake på nivået før pandemien. Vi har budsjettert med underskudd i år, og det gjør vi de tre kommende årene. Men vi klarer oss, siden vi fikk tilskuddet vi trengte for å overleve pandemien, sier pressesjef Pernille Kaldestad ved Rogaland teater.
Der har de 100 fast ansatte, og konserthuset får i 2022 97,9 millioner kroner i offentlig støtte.
Grete Straume hos Stavanger konserthus sier det samme: Besøkstallene er tilbake til 2019-nivå.
– I vår hadde vi mange konferanser som hadde stått i kø og ventet under pandemien, og prognosene peker mot overskudd, sier Straume.
Les kommentar på