Glad nøysomhet

For et par helger siden kom eldstemann hjem fra internatskole med et bredt glis i hele fjeset: Han hadde gjort et varp! En kamerat på skolen ville kvitte seg med flere par bukser og en shorts, for det var blitt hull i dem, så da hadde han fått dem. Mormor kunne jo sy dem! Så slapp han å kaste bort tid i prøverom på klesbutikker, og det ble mindre miljøbelastning og penger spart.

I morgen fyller han 16. Ønskelista er kort: Speil til øvelseskjøring. (Han har selvsagt funnet en gratis L på miljøstasjonen.) Datamus (helst brukt). Merkespray for å merke de trærne han og faren skal felle. (De har stor vedproduksjon i garasjen, basert på trær som folk vil bli kvitt.) Tur til NMS Gjenbruk. Gaffateip. Penger. IKKE klær og sko. (Ja, og egentlig også bestemor og bestefars avlagte grønne Saab fra 1974, som står på låven der i Sogn.)

«For nøisomheten er lykkens vugge, den nøisomme har det oplatte sinn,» skriver Gabriel Scott. « Se derfor kjenner den nøisomme gleder som den fordringsfulle ikke vet om, derfor har han så mange av dem og ser så meget lyst i det små. Derfor blir gleden så varig i ham…»

Den glade nøysomheten har vært en del av det kristne livet siden Jesus vandret på jord i sin enkle klesdrakt. En ekte, evangelisk glede over de enkle ting. En herlig frigjorthet fra grådighet og andres forventninger. En miljø- og klimavennlig livsstil som springer frem som en naturlig konsekvens av livet i Gud. Takk til alle som lever slik! Dere gjør kristendom. (Men hva i all verden gir man til en slik

16-åring?)