Værmeldingen deres påvirker kraftproduksjon for milliarder
Deres analyser av været hjelper Agder Energi å sette prisprognoser og avgjøre hvor mye kraft som skal produseres. Meteorologene innrømmer at det har vært et år med skummelt mye på spill i kraftmarkedet.
– Det har vært veldig høye priser og lave magasiner, og da står det mye på spill, det kjenner man også på stemningen blant de ansatte, sier Raymond Sellevold.
Han er en av to meteorologer i kraftgiganten Agder Energi.
Deres jobb skiller seg mye fra meteorologene man ser på TV. Værprognosene er over tid med å påvirke krafthandel og produksjon for milliarder av kroner, samt hvilke prisprognoser som settes fremover.
– Vi skal ikke ta store sjanser, da må vi heller formidle risikoen på en god måte til kollegaene våre, sier Tarjei Breiteig, den andre av de to meteorologene som sier de har ulike ledd som håndterer risikoen i Agder Energi.
Meteorologene er en del av kraftforvaltningsmiljøet i Agder Energi, og en av flere viktige brikker i en kraftbasert milliardbutikk. Breiteig forklarer at de stort sett har lave skuldre på jobb, men at dette året har vært spesielt.
– Analysene våre kan få en del å si, men vi er mange som deler på ansvaret og som håndterer usikkerheten. Så stort sett er vi ganske rolige.
– SKUMMELT
Hver morgen klokken 08.15 samles avdelingen for kraftforvaltning til værmelding. Da gir Breiteig og Sellevold sin siste prognose. – Er det skummelt å gi råd?
– Tidvis. Det er mitt første år her, og vi fikk en rekordtørr sommer med veldig lite vann i magasinene, sier Sellevold og fortsetter:
– Da var det veldig skummelt når man får øye på et væromslag. For hvis man melder om det væromslaget, så kan det få stor betydning. Da satt jeg med litt høyere puls, sier han.
Sellevold får støtte av sin kollega Breiteig som har vært «kraftmeteorolog» i over ti år.
– Væromlegginger er det viktigste, at ting endrer seg mye. I går var det stor risiko for å få masse nedbør resten av uken, men så hadde risikoen falt mye til i dag. Da måtte Raymond heve stemmen og heise noen flagg under morgenmøtet.
I Agder Energi er det mange som bruker meteorologenes prognoser, blant annet hydrologer, produksjonsplanleggere og de som selger kraft på børsen. Også Entelios og Los benytter seg av værmeldingene.
– Hvordan forholder du deg til de store summene som er i strømmarkedet nå – det er jo ofte snakk om milliarder?
– Jeg forholder meg mest til været, og været bryr seg ikke strømprisene. Men det er mer følelsen av at det er mye på spill som gir litt ekstra puls, sier Sellevold.
VIKTIGE BRIKKER I ET STORT LAG
– Meteorologene er spesielt viktige for kraftforvaltningen i det korte bildet – for eksempel gir deres prognoser innspill på hvor mye kraft vi bør produsere fremover, eller hvordan vi bør posisjonere oss med tanke på kjøp av kraft, sier Anders Gaudestad, konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi.
Han leder avdelingen som Breiteig og Sellevold er en del av.
Gaudestad mener det er helt naturlig at det kan føles skummelt å gi råd og innsikt i dagens kraftmarked.
– De bør ha litt puls, og de er viktige brikker i et av Nordens ledende miljøer innen kraftforvaltning, sier han og legger til:
– De må kjenne på ansvaret de har når de er en del av en milliardbutikk. Samtidig er de bare brikker i et stort team som jobber sammen om kraftforvaltningen.
Gaudestad forklarer at kraftforvaltningsenheten historisk har stått for 70–80 prosent av verdiene i Agder Energi, men påpeker at uten vannkraften er enheten verd null.
Samtidig sier han bransjen aldri har stått i en så krevende situasjon som nå.
– Det har vært et ekstremt spesielt år, sier Gaudestad.
– Vi har krig i Europa, den tørreste vårsesongen på mange tiår, samtidig som dette treffer oss på vei ut av pandemien i en krevende tid med inflasjon og lav ledighet. Og vi står midt opp i det fortsatt, sier han.
HISTORISKE SAMMENHENG SOM IKKE STEMMER
De siste årene har både verden og Norge sett mer ekstremvær. FNS klimapanel mener vi kan forvente oss mer ekstremvær fremover, og knytter dette blant annet til menneskeskapte klimaendringer.
– Hvordan er det å basere seg på historiske værdata når man får store svingninger som man ikke kan kjenne igjen fra tidligere?
– Det er utfordrende. Når vi ser at noen historiske sammenhenger ikke lenger stemmer, så er det vanskeligere å varsle, sier Breiteig og fortsetter:
– Det svinger raskt fra den ene rekorden til andre.
– Hender det at dere bommer veldig?
– Ja det gjør vi. Hos oss driver vi alle med prognoser. Vi har stor takhøyde for å bomme, så lenge vi baserer oss på gode metoder som vi stadig utvikler.
Breiteig og Sellevold jobber stadig med å utvikle nye verktøy for å lage prognoser. Derfor er de nødt til å kunne programmere i arbeidet sitt.
INGEN RIKE ONKLER
Strømmarkedet har blitt en av de mest debatterte sakene i norsk offentlighet etter at prisene skjøt til himmels i fjor, og spesielt etter krigen i Ukraina.
– Vi har hatt høye priser og fått godt betalt for strømmen vi produserer, men bakteppet er jo ikke hyggelig, og ingen ville ønsket seg den situasjonen vi har hatt.
Agder Energi er eid av stat og kommuner, noe som gjør at Breiteig tenker på samfunnsoppdraget, og ikke strøminntektene, når han omtaler arbeidsplassen sin.
– Det er ikke sånn at vi har noen rike onkler som sitter og tar inn penger. Dette går tilbake til tjenestene i kommunene.
Ingen av meteorologene ønsker å si noe om hvor de tror strømprisen skal fremover. I mediene er det derimot ikke mangel på eksperter og analytikere som mener noe om hvilken vei det skal gå.
– Hva tenker dere om de som uttaler seg om vær og strømpriser langt frem i tid i mediene?
– Det kan være litt begge deler, men man jo følge med og se om de har noen gode ideer, som vi kan etterprøve, til hva som kommer, sier Sellevold.