Fikk 300.000 kr. mindre i lønn
Lederlønningene i Nye Veier ligger betydelig over tilsvarende stillinger i Statens vegvesen. Ingrid Dahl Hovland fikk ansvaret for 4700 flere ansatte, men gikk likevel ned i lønn.
– Lønn var ikke motivasjonen da jeg valgte å takke ja til jobben som vegdirektør, skriver vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i en epost til Fædrelandsvennen.
Ut over det vil ikke Hovland kommentere sin egen lønn.
Ingrid Dahl Hovland sluttet som direktør i Nye Veier i 2019. Den gang lå topplederlønna i Nye Veier på rundt 2,3 millioner. Da hun begynte i Statens vegvesen fikk hun i underkant av to millioner kroner, og gikk dermed 300.000 kroner ned i lønn.
Fortsatt er forskjellen i lederlønn betydelig mellom de to selskapene. Mens Ingrid Dahl Hovland tjener 2 millioner som veidirektør i dag, har direktøren i Nye Veier, Anette Aanesland, en lønn på 2,5 millioner.
Også blant de andre lederne er det lønnsforskjeller. I ledergruppa i Statens vegvesen, har den nest best betalte direktøren 1,6 millioner. I Nye Veier har den nest best betalte 1,8 millioner (se ovesikt lenger nede i saken).
Direktør i Nye Veier, Anette
Aanesland, vil ikke kommentere egen lønn og overlater uttalelsene til styreleder Harald Nikolaisen.
LEDERLØNNSDEBATT
Tallene fra Nye Veier og Statens vegvesen går rett inn i debatten om hva som er rettferdig lederlønn i statlig eide selskaper og hvor stor lønnsforskjellen skal være mellom ansatte i statlige selskaper og ansatte i statlige etater.
– Vi har i flere år manet til måtehold når det gjelder lønn i statlige selskaper. Det er særlig viktig i en tid der vanlige folk har problemer i sin privatøkonomi. Da blir det viktigere og viktigere med måtehold i lederlønningene, sier Erling
Sande (Sp), leder i transportkomiteen på Stortinget.
– Hva synes du om at lederlønna i Nye Veier er 500.000 kroner høyere enn lederlønna i Statens vegvesen?
– Det er vanskelig for meg å vite hva som ligger til grunn for lønnsfastsettelsen for disse to stillingene. Så jeg skal være forsiktig med å gå i detalj. Mitt poeng er at man må vise måtehold, særlig nå når mange opplever vanskelige tider.
LØNNSNEDGANG
Nye Veier og Statens vegvesen har mange av de samme oppgavene. Nye Veier fikk overført veistrekninger fra Statens vegvesen under den forrige regjeringen som de fikk ansvar for å bygge.
Statens vegvesen har i tillegg til å bygge og drifte vei også ansvar for trafikanter og kjøretøy. Ved utgangen av 2021 var det 4900 ansatte i veivesenet og de fikk et statlig tilskudd på 40 milliarder. Nye Veier hadde inntekter på 6,7 milliarder og 189 fast ansatte.
Styreleder i Nye Veier, Harald Nikolaisen, vil ikke sammenligne lønnsnivået i Nye Veier og Statens vegvesen.
– Det jeg er opptatt av, er at den lederlønna vi gir er god og rett og det synes jeg at den er. Så vil jeg ikke begynne å sammenligne. Det er forskjellig selskapsstruktur og forskjellig form for organisering, sier Nikolaisen.
– Er lederlønn på 2,5 millioner rimelig?
– Ja, og vi har tett dialog med departementet og vi gjør vurderinger og sammenligner med relevante firmaer. Vi er ikke markedsledende og har ikke bonus. Så vi mener det er en konkurransedyktig lønn, men ikke lønnsledende, mener Harald Nikolaisen.
Til sammenligning er direktørlønna 2,7 millioner i Flytoget, 3,7 millioner i Vy og 3 millioner i Bane Nor. (alle tall for 2021, uten bonuser).
Ifølge Ingrid Dahl Hovland skjer det fra tid til annen at deres lønnsreglement kommer i veien for å rekruttere ønskede kandidater eller beholde dyktige ansatte til Statens vegvesen. Hun legger likevel til:
– Statens vegvesen er et attraktivt arbeidssted. Vi har god interesse rundt våre stillinger, også for våre lederstillinger.
VIL BREMSE
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) gikk i oktober ut med at de vil gå drastisk til verks for å bremse lønnsutviklingen i offentlig eide selskaper. Ledere skal ikke få mer i lønnsvekst enn øvrige ansatte – i kroner og øre.
Harald Nikolaisen antyder at det kan gjøre det krevende å hevde seg i konkurransen om arbeidskraften.
– Vi er opptatt av å ligge innenfor frontfagsramma, og det har vi gjort i årets oppgjør. Så er spørsmålet om det skal være et absolutt krav om kronetillegg. Det vil i praksis bety en kraftig reallønnsnedgang og det vil bli krevende konkurransemessig over tid.
Erling Sande er ikke redd for at et kronetillegg svekker offentlig eide selskap i konkurransen om arbeidskraften.
– Mitt syn er at hvis du har en lønn på 2,5 mill, og du da må ha mer lønn for å være motivert for å jobbe, bør det avlede en diskusjon i styrene. Det er viktig at det handler om et tillegg i kroner og øre. Hvis lønna blir regulert prosentvis, vil det gi en swo – tre millioner.