Hvorfor tømmer du klasserommene, Jonas?
1,8 millioner barn mister skolegang fordi Norge kutter i utdanning i fattige land. Hvordan kan dette være god politikk, Jonas Gahr Støre?
«Ett barn, én lærer, én bok og én penn kan endre verden». Ordene tilhører Malala Yousafzai. For noen år siden hyllet vi henne som vinner av Nobels fredpris. Nobelkomiteen hedret den modige ungjentas kamp for barns rett til å gå på skolen. I takketalen i Oslo rådhus ba hun innstendig om at verdens ledere måtte sikre alle barn – og særlig jentene – en plass på skolebenken.
«De tomme klasserommene, den tapte barndommen, det bortkastede potensialet – måtte disse tingene ta slutt med oss», sa hun, og fortsatte: «La dette bli siste gangen et klasserom står tomt. La dette bli siste gangen en jente får høre at utdanning er en forbrytelse og ikke en rettighet. La dette bli siste gangen et barn ikke går på skole».
Spol åtte år frem til i dag, og verden står midt i en utdanningskrise. Etter mange år med fremgang skyller tilbakeslagene over oss. De harde faktaene taler for seg selv: 244 millioner barn og unge befinner seg utenfor skolen, læringstapet er enormt etter flere år med pandemi og stengte skoler. Mer enn halvparten av verdens barn og unge mangler grunnleggende kunnskaper i lesing og matematikk. En rapport fra Verdensbanken viser at 90 prosent av tiåringene i Afrika sør for Sahara ikke kan lese en enkel setning.
Nå er det alvor. En hel generasjon vil gå tapt.
Midt i denne krisen foreslår den norske regjeringen å tømme flere klasserom.
Det er i alle fall konsekvensen av at Støre-regjeringen vil halvere utdanningsbistanden. Kuttet på nesten én milliard kroner over de siste to årene, innebærer at 1,8 millioner barn mister muligheten til å gå på skole.
Et slikt kutt er vanskelig å forstå. Strømmestiftelsen sier vi at veien ut av fattigdom starter første skoledag. Jeg tror statsminister Jonas Gahr Støre er enig. Alle i Norge vet hvor viktig skolegang har vært for å bekjempe fattigdom, motvirke ulikhet og bygge et velferdssamfunn.
For den norske velferdsstatens pionerer var det et sentralt mål å gi flere tilgang til utdanning og øke utdanningsnivået i befolkningen. Jonas Gahr Støre er leder for et parti som spilte en hovedrolle i denne
I❞
historien. Arbeiderpartiet tok lederskap og sto i bresjen for en utdanningsrevolusjon som endret det norske samfunnet fundamentalt.
Verdens fattige land trenger den samme utdanningsrevolusjonen som Norge har vært gjennom.
Men når Norge, sammen med andre, kutter utdanningsbistanden, stopper denne revolusjonen opp. Skolegang blir ikke for alle, men for de som er heldige. Kunnskap blir for de som har god råd.
Uten en kraftfull satsing på utdanning er det helt utenkelig å nå FNS bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom eller bekjempe ulikhet.
Når barn setter seg på skolebenken, får de mot til å drømme om en bedre fremtid og skape en vei ut av fattigdom. å inn i et hvilket som helst klasserom i Mali, Uganda eller Sør-sudan, og du vil se mange ivrige hender i været hvis du spør hva barna drømmer å bli: Sykepleier! Lærer! Politi! Pilot! President! Lege!
Samtidig er det ofte i det små de store forandringene begynner. Når flere barn, og særlig flere jenter, får muligheten til å lese, skrive og regne, endres de fattige lokalsamfunnene gradvis. Når barna blir større, blir de rollemodeller og forandringsagenter i familiene og lokalmiljøet. De tar med seg kunnskap som bedrer ernæringen, forebygger sykdommer og senker barnedødeligheten. De som har gått på skole, stiller
Gogså ofte spørsmål ved skadelige skikker, slik som barneekteskap. I klasserommene bygges det motstandskraft mot ekstremisme, og legges grunnlag for demokratisk deltakelse og engasjement. Og med kunnskap kommer også forutsetningen for å forstå og tilpasse seg de utfordringene som følger med klimaendringer og andre kriser de fattige lokalsamfunnene vil møte.
Når barn går på skolen, øker et lands kunnskapskapital. Flere studier har vist at det er en ekstremt sterk sammenheng mellom denne kapitalen, og et lands økonomiske vekst og sosial utvikling. I sommer la UNESCO frem en rapport som viser at antallet som lever i fattigdom, kunne vært halvert dersom alle voksne i verden hadde gjennomført grunnskoleutdanning.
Utdanning av høy kvalitet, som også klarer å inkludere jenter, barn med nedsatt funksjonsevne og sårbare minoriteter, gir verdighet og selvstendighet til den en
Nå er det alvor. En hel generasjon vil gå tapt.
kelte, samtidig som den bidrar til mer likhet og respekt for mangfold i lokalsamfunnene. Diskriminering og mangel på likestilling er en viktig grunn til at det er vanskelig bryte fattigdommens onde sirkel.
S tatsminister Jonas Gahr Støre, jeg er sikker på at du husker Malalas sterke nobeltale. Jeg vet at du som Arbeiderpartileder forstår betydningen av at alle barn får muligheten til å sette seg på skolebenken.
Strømmestiftelsens appell til deg er enkel:
Sørg for et statsbudsjett som fyller klasserommene.
For vi har ikke råd til flere tapte barndommer og bortkastede potensialer.