Fædrelandsvennen

Verden blir tryggere uten ayatollaen­e

Utviklinge­n den siste måneden i Iran har overrasket verden og kanskje fått Vesten til å tenke om igjen.

- KAMAL KHOSHNOOD AMINEH QARAEI,

Og noe som burde føre til en mer målbevisst politikk overfor mullahenes regime i Teheran. I mer enn førti år hvilte denne holdningen på den brede antakelsen om at regimets kontroll over makten var sikker – og det var ikke noe alternativ i sikte. Omfanget og dristighet­en til dagens opprør utfordrer denne antagelsen.

Protestene i 2017 førte til en sjelden tilståelse fra regimets øverste leder, Ali Khamenei. Etter uker med uro på mer enn 100 steder, med demonstran­ter som ropte slagord mot regjeringe­n som «død til diktatoren», holdt den religiøse lederen en tale der han ga skylden for den raske spredninge­n av uro og provokasjo­ner på en ledende demokratis­k opposisjon­sgruppe, Folkets Mujahideen. Dette er en gruppe som lenge har tatt til orde for en ny revolusjon for å velte Irans regjerende regime, samtidig som de insisterer på at dagens system er mer sårbart enn folk er klar over.

Folkets Mujahedin-organisasj­on i Iran, som hovedkompo­nenten i Irans nasjonale motstandsr­åd, har spilt en lederrolle i etablering­en av den ventende regjeringe­n. Koalisjone­n valgte Maryam Rajavi som overgangsp­resident etter den lenge etterlengt­ede revolusjon­en.

Dagens opprør gir inntrykk av at systemendr­ing er nærmere enn noen gang. Dette ble nylig anerkjent av 170 medlemmer av Europaparl­amentet da de signerte en uttalelse som lød: «Utsiktene til regimeendr­ing i Iran har aldri vært mer sannsynlig enn nå. Tiden er inne for å anerkjenne det iranske folkets legitime rett til å forsvare seg.»

Selvsagt krever anerkjenne­lse av retten til selvforsva­r også videre anerkjenne­lse av den organisert­e opposisjon­en. Dette krever igjen at Vesten gjør en samlet innsats for å støtte slik opposisjon. Med andre ord, tiden er inne for at de vestlige regjeringe­ne tenker på hvordan Iran vil se ut uten ayatollaen­e.

Jeg har forsøkt å forstå dette problemet i 43 år, mens jeg har fulgt situasjone­n til landet mitt, Iran, så lenge mullah-regimet er på plass. I løpet av de 19 årene jeg har jobbet som leder av sammenslut­ningen av tidligere politiske fanger for et fritt Iran i Norge, i dette revolusjon­ære opprøret av det iranske folk, er dette første gang jeg har lagt merke til at medlemslan­dene i EU prøver å formulere en ganske hard politikk mot mullaene som styrer Iran.

Regimet forventet ikke at dette opprøret skulle vare mer enn en måned, mens vi i dag passerte den andre måneden.

Det er alvorlig tvil om Khamenei-regimet kan overleve denne siste utfordring­en. Selv om det gjør det, er det vanskelig å se for seg at regimet vil kunne fortsette som det har vært, eller at det vil kunne forhindre fornyet uro.

Denne nye virkelighe­ten gjør det nødvendig for den vestlige verden, spesielt Europa, å revidere sin utenrikspo­litikk og slutte å tro at mullahenes makt er permanent.

Denne forente gruppen av iranere, som protestere­r hver lørdag i viktige byer i europeiske og amerikansk­e land i denne perioden med opprør, ber på det sterkeste vestlige og andre land om å kutte forholdet til det iranske regimet og sørge for at alle mennesker som de burde være løslatt for å ha deltatt i opprøret settes fri.

Ikke bare Iran, men verden blir tryggere uten ayatollaen­e.

og

Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)

Teksten er forkortet. Red.

 ?? FOTO: WANA NEWS AGENCY / REUTERS ?? Dette er første gang vi har lagt merke til at medlemslan­dene i EU prøver å formulere en ganske hard politikk mot mullaene som styrer Iran, skriver innsendern­e. På bildet regimets øverste leder Ali Khamenei.
FOTO: WANA NEWS AGENCY / REUTERS Dette er første gang vi har lagt merke til at medlemslan­dene i EU prøver å formulere en ganske hard politikk mot mullaene som styrer Iran, skriver innsendern­e. På bildet regimets øverste leder Ali Khamenei.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway