Highasakite til nye høyder
Highasakite ⚃
● Tid: Torsdag 17. november
● Sted: Caledonien Hall i Kristiansand
● Publikum: cirka 1000 (utsolgt)
Et av Norges største band de siste 10 årene har aldri vært bedre enn akkurat nå.
Ting har skjedd med Highasakite siden sist jeg så dem.
Det gjelder ikke minst vokalist Ingrid Helene Håvik. Hun danser. Hun poserer. Hun utstråler autoritet. Innimellom snakker hun
sannelig også med publikum. Så komfortabel i rollen som frontfigur var hun rett og slett ikke i Ravnedalen for fem år siden.
I tillegg er det scenografiske blitt løftet flere hakk. Lys og grafikk gir hver låt sitt eget visuelle uttrykk. Lyden er så klar at du kan høre hvert ord fra Håvik selv når en avgrunnsdyp beat dundrer i brystet ditt. Jeg har aldri opplevd et norsk band med fetere produksjon.
Og rent musikalsk skal Highasakite vise seg å være nesten maskinelt presise.
Første halvdel av konserten er forholdsvis nedpå og popete. I’m so full of hope,» synger Håvik i den – til denne gjengen å være – oppløftende «I Just Moved Here».
Gjennombruddslåten «Since Last Wednesday» fra 2014 blir selvsagt varmt mottatt. Den at
skillig nyere «Can I Be Forgiven» får en hard og uhyre medrivende coda. Hymnelignende «God Don’t Leave Me» – med bandet nesten druknet i blodrødt lys – må på sin være side omtrent så eksistensielt gold som popmusikk kan få blitt.
Det er i slike nakne øyeblikk man setter litt ekstra pris på et publikum som faktisk har kommet for å lytte. Jeg minnes med gru de fulle, skravlende hordene som gjorde at Highasakite-konserten på Kick i 2015 langt på vei føltes som en utholdenhetsprøve.
Fra og med den hektiske «My Mind Is a Bad Neighborhood» tar begivenhetene en mer dramatisk vending. «Someone Who’ll Get It» er en streng, stram marsj. «Tell Her Yourself» er ganske enkelt forbannet.
Kvelden når klimaks i det «Au
topsy» går over i en hard housebeat og Håvik overlater scenen til trommeslager Trond Bersu og multiinstrumentalistene Kristoffer Bonsaksen og Øystein Moen for en lang, rave-aktig finale. Caledonien Hall har neppe vært vitne til noe mer intenst siden Quarts storhetstid.
Så får populære «Golden Ticket» runde av hovedsettet mens «Lover, Where Do You Live?» blir det akkurat passe inderlige ekstranummeret.
Og det føles enkelt å konkludere: Live har Highasakite neppe noen gang vært bedre enn akkurat nå.