ANMELDELSE: «Small talk» i Kilden Vittig liten juletragikomedie
Teater
● Tittel: Small Talk - Ring julen inn med familien Dvergsnes
● Manus og regi: Even Hafnor
● Scenografi, kostyme- og lysdesign: Paul Magnus Lundø
● Dramaturg: Endre Sannes Hadland
● Medvirkende: Sidsel Knutsen, Thor Einar Hanisch, Magne Skjævesland, Hilde Hafnor, Vidar Hafnor, Kristian Thomassen, Ann Ingrid Fuglestveit, Fredrik Høstaker, Elisabeth Robstad, Håkon Moe og Even Wennerberg. Fortellerstemme: Eivind Bøksle.
Med denne forestillingen setter Kilden Teater fokus på sørlandsk julefeiring av det kleinere slag. Small talk – småprating har vel aldri vært sørlendingens sterkeste side.
Om ikke alle steder, så er det i alle fall i Kilden «vanlige folks tur» nå. Small Talk er noe så uvanlig som en forestilling om helt vanlige mennesker i et helt vanlig hus en helt vanlig julekveld. Vi er i stua til familien Dvergsnes. Gamlemor er ikke på topp, har begynt å tuste litt og kroppen er ikke hva den en gang var. Gamlefar er derimot svært så oppegående, selv om han hører dårlig. Så er de tre generasjoner samlet til julaftenskos. Men de har lite evne til å kose seg, det vil si ha det hyggelig sammen. Her er man tynget av årtiers mangel på meningsfylte samtaleemner. Når dertil sønnen i huset bringer med seg kjæresten fra Oslo som til alt overmål er psykolog, ja da er det enda en grunn til at samtalen går i stå. Eller i rykk og napp.
Jeg skal ikke røpe handlingen. Men julekvelden blir dramatisk, uten at det ser ut til å gå særlig dypt inn på familien Dvergsnes. Latteren sitter løst hos publikum, og det hender man gisper over
hvor klein samtale det går an å ha. Så tenker jeg at her er rikelig med muligheter for gjenkjennelse. Hvem har vel ikke opplevd nettopp dette, at når alle kommer hjem til jul og alle skal være sammen og ha det veldig hyggelig etter alle tradisjoner? Ja, da kan det bli riktig utrivelig, særlig for de som eventuelt er med for første gang og som kommer fra en annen kultur enn dvergsneskulturen, om en kan si
det på den måten.
Stykket kan jo faktisk også oppleves som en tragedie, eller i alle fall som noe trist, erkjennelsen av at noen ganger blir samlivet i en familie slik at man ikke finner frem til hverandre, ikke snakker samme språk, eller rett og slett forstummer.