Pirelli Benestad trues med å
Kreftsyke Esben Esther Pirelli Benestad kan fratas retten til å være lege. 73-åringen hevder at liv går tapt dersom hen må stenge døra.
– Antall personer som trenger råd og hjelp med sin kjønnsidentitet, er sterkt økende. Noen vil nok tro det er noe galt med drikkevannet. Man kan lure på hvor alle disse menneskene har vært før? sier Esben Esther Pirelli Benestad.
Hen er på legekontoret sitt som ligger i første etasje i hjemmet i Grimstad sentrum. Legen svarer kjapt på sitt eget spørsmål.
– I skammekroken. De har tenkt på stakkars mor og far. Nå er det lettere å be om hjelp til å få leve ut sitt egentlige jeg. Tv-serien «Orange is the New Black» og internett har bidratt til det. Man skjønner at man ikke er alene om tanker og følelser. Det pågår et opprør mot trange kjønnsnormer, sier Benestad.
– LIV GÅR TAPT
Denne uka er Benestad innkalt til et møte hos Statens helsetilsyn for å forklare hvordan hen jobber. Helsetilsynet vurderer å frata Benestad autorisasjonen, slik at hen ikke lenger kan jobbe som lege.
I 37 år har Benestad, som selv er transperson, tatt imot personer fra hele landet som opplever kjønnsinkongruens – altså en uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og kjønnet man har fra fødsel.
– Det er farlig hvis jeg slutter å jobbe, fastslår Benestad.
Ifølge Benestad har hen totalt hatt 1800–2000 klienter som har henvendt seg om kjønnsinkongruens. De siste fire årene har hen jobbet i privat legepraksis uten offentlig tilskudd.
– Hvis jeg slutter å jobbe, vil noen ta livet sitt. Jeg kan ikke si sikkert at det skjer, men jeg tror ganske sikkert at liv går tapt. Jeg kommer til å ha vondt i hjertet fryktelig lenge.
SKRIVER JOURNALER PÅ FRITIDEN
Statsforvalteren i Agder har bedt helsetilsynet undersøke om Benestad kan fortsette som lege.
Begrunnelsen er en helhetsvurdering av tidligere tilsynssaker og fire tilsynssaker av nyere dato, ifølge fylkeslege Aase Aamland.
– De nyeste tilsynssakene handler om bekymring for behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, rekvirering av vanedannende legemidler, informasjonsplikt og journalføring, opplyser fylkeslegen.
Statsforvalteren har konkludert med brudd på helselovgivningens krav til forsvarlighet, journalføring og informasjonsplikt.
Benestad medgir at journalføringen kan være mangelfull.
– Jeg skriver journaler stort sett på fritiden. Jeg vil ikke bruke tid på det, for da må klientene betale mer. Det er klientene som betaler for arbeidstiden, forklarer Benestad.
Legen innrømmer også at hen ikke er like restriktiv som mye annet helsepersonell med rekvirering av vanedannende medisiner.
– Jeg lager nesten aldri planer for nedtrapping. Blir klienten bedt om å trappe ned, blir vedkommende ansett som en rusbruker, noe som trigger skyld og skam. I stedet veileder jeg personen til å ta bedre valg for seg selv. Det er kjekt med medikamentregulering når det gjelder lungebetennelse,
men det finnes ikke samme fasit når det gjelder medisinering av selve livet, sier Benestad.
FRYKTER IKKE ANGER
– Hva gjør du når det kommer en ny klient som ikke opplever samsvar mellom sitt biologiske kjønn og kjønnsidentitet?
– Jeg gjør tre ting. Først spør jeg om hva slags pronomen du foretrekker – altså han, hun, hen eller de/dem. Så spør jeg om klientens navn, som kan være noe helt annet enn det jeg har foran meg på skjermen. Det tredje jeg sier, er at jeg aldri vil mene at du er noe annet enn det du selv mener. Jeg skal ikke overbevises til noe som helst. Da puster personen lettet ut og senker skuldrene, sier Benestad.
– Hvordan kan du være sikker på at det er rett å starte behandling?
– Fordi jeg ikke bestemmer over andre. Det er ikke sånn at de som
kommer hit, fant ut i går at de føler seg som et annet kjønn. Noen vil angre, men det finnes også folk som angrer på at de fjernet et bryst eller en prostatakjertel. Man slutter ikke å operere av den grunn. Man kan ikke unnlate å gjøre ting fordi man er redd for å angre.
Derfor vil ikke Benestad betvile klientens oppfattelse av seg selv.
– Når jeg spør «Er du sikker?», fratar jeg personens egne vilje, hevder Benestad.
Ifølge Benestad har hen hatt én klient som har angret etter å ha startet med kjønnsbekreftende hormoner. Det var en kvinne i 20-årene.
– Det er den personen jeg minst ville trodd at skulle angre, men hun fant ut at hun ville være kvinne likevel. Hun får ikke tilbake den lyse kvinnestemmen, men kan ellers leve helt fint, hevder Benestad som mener at behandling med kjønnsbekreftende hormoner helt eller delvis er reversibelt.
Benestad har likevel en regel som klientene må følge:
– Hvis du løper fortere enn at jeg klarer å følge med, løper du for fort. Man kan sammenligne kjønnsreisen med en togreise fra Oslo til Trondheim. Du kommer ikke helt til Trondheim, for du vil alltid være forskjellig fra det du føler deg. Men du kan komme nesten fram, kanskje til Støren. Det er viktig å gå av på alle stasjonene underveis, og være der en stund. Kjenne etter om du trenger å dra videre.
Når det gjelder å gi unge personer pubertetsblokkerende medisiner, er Benestad på kant med mye annet helsepersonell.
Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer kan pubertetsblokkerende behandling gis transbarn
for å stoppe kroppen fra å gå inn i en uønsket pubertet. Ungdom mellom 16 og 18 år kan få kjønnsbekreftende hormoner.
– Er du ikke redd for at unge personer skal angre på at de bremser utviklingen i puberteten?
– Pubertetsblokker er reversibelt. Vil du stoppe, er det åpen vei tilbake, hevder Benestad.
– Hvem andre støtter du deg på faglig?
– Jeg har lang utdanning, er på hundrevis av konferanser, leser artikler og snakker med klienter. Jeg har skrevet vitenskapelige publikasjoner siden 1985. Jeg samarbeider internasjonalt og har stort nettverk. Jeg er uhyre respektert.
INGEN KLAGER
Fædrelandsvennen har fått innsyn i saker som handler om kjønnsinkongruens hos Pasientog brukerombudet i Agder – fra 2015 til i dag.
De har fått inn fire saker. Benestad har vært involvert i tre av sakene, men klagen var ikke rettet mot hen.
Sakene gjaldt:
Fikk diagnose som åpnet for kjønnsskifte, og fikk hormonbehandling hos Benestad. Klage handlet om at behandlingsforløpet ved Rikshospitalet hadde stoppet opp.
Avslag på henvisning til Rikshospitalet. Ble først utredet hos Benestad.
Klage på ufin oppførsel av lege på Rikshospitalet.
Ble kjønnsoperert i utlandet etter å ha fått avslag i Norge. Benestad anbefalte hen å søke om å få dekket utgiftene til operasjon.
BUKKER OG NEIER
Legekontoret til Benestad er fylt med bøker, permer og fotografier. Her kan man få et spesialskrevet dikt framført av legen.
Benestad reiser seg opp og bukker eller neier for klientene når hen opplever at de har gjort noe bra.
– I programmet «Folkeopplysningen» på NRK sa du at du er aktivist?
– Selvfølgelig er jeg aktivist! Ellers hadde jeg vært hjerteløs og hodeløs.
– Kan du være aktivist når du er autorisert helsepersonell?
– Å være aktivist gjør meg ikke til en mindre profesjonell fagperson. Jeg kjemper for menneskerettighetene, og å hjelpe folk til å se sin indre skjønnhet. Jeg bukker og neier for klientene, og er absolutt ikke nøytral. Når de fortjener det, neier jeg til og med to ganger.
– HÅPLØST
Benestad har også fått kritikk av helsetilsynet for ikke å henvise til tverrfaglig helsepersonell når det ikke er forsvarlig å ta beslutninger alene.
– Jeg blir bedt om å henvise til en mer kompetent instans. Javel, sier jeg da. Hvor finnes den?
Benestad har i lengre tid vært i faglig diskusjon med Rikshospitalet, som behandler personer med kjønnsinkongruens.
– Min erfaring er at Rikshospitalet avviser klienter, da er det håpløst. Ventetiden er lenger, og det kan være skadelig, mener Benestad.
IKKE REDD FOR Å DØ
Tidligere i år bestemte Benestad seg for ikke å ta imot nye pasienter. Kreften som startet i tykktarmen hadde spredt seg til leveren og lungesekken.
Nå får Benestad cellegift. 73- åringen spiller Jesus som transperson i teateret «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning», jobber i egen privat praksis og som professor på Universitetet i Agder.
– Jeg er ikke redd for å dø, men synes det er for tidlig. Jeg kunne sikkert gjort noe annerledes i løpet av alle disse årene, men jeg mener at jeg er en grunnleggende god terapeut. Hadde jeg gjort noe galt, hadde jeg lagt meg flat. Derfor tar jeg kampen mot helsetilsynet, sier Benestad.
Avdelingsdirektør Anne Myhr i Statens helsetilsyn vil ikke kommentere saken mens den er under behandling.
– Jeg er tøff som en spiker, men denne saken preger meg. Jeg blir svett og skadet av å bli jaktet på, sier Benestad.
MARIT ELISABETH STRAND marit.elisabeth.strand@fvn.no
TEKST: ANETTE OS anette.os@fvn.no