Samhandling i startgropa
Ting tyder på at Kristiansand kommune nå tar grep for ikke bare å «lytte» til folk, men faktisk også dra innbyggerne aktivt inn i utviklingen.
27.og 28. oktober g jennomførte kommunen samhandlingskonferansen Sammen, og onsdag 23. november vedtok bystyret å støtte etablering av bydelsråd i bydeler som ønsker dette.
Timingen er god. På samhandlingskonferansen kom det tydelig fram at forholdet mellom den norske kommunen og innbyggerne er i forandring. Tidligere var det slik at byråkratiet utviklet tjenester og lagde planer for byutvikling, som så ble «tilbudt» innbyggerne som et produkt. Dette krevde mer og mer ressurser og byråkrater, men veksten i offentlig sektor var ikke noe problem i den første tiden etter andre verdenskrig. Folks velferd økte nemlig år for år, samtidig som kommunens velferdstjenester tilfredsstilte forventningene i befolkningen. Derfor ble det heller ikke problematisert at byråkratiet vokste og at de offentlige utgiftene økte.
Slik er det ikke lenger. Det er et økende gap mellom etterspørselen etter tjenester og kapasiteten i offentlig sektor. Dette er en samfunnsøkonomisk utfordring som må løses. I tillegg opplever folk i økende grad at offentlige løsninger i for liten grad er tilpasset deres problemer. Folk blander seg mer, overprøver offentlige beslutninger og protesterer. Valget i 2019, hvor styringspartiene i Kristiansand fikk lav oppslutning, er eksempel på dette. Vi ser forhåpentlig nå at mentaliteten i en kommune som har vært dyktig til å drive strategisk byutvikling ovenfra og ned, er i endring.
Når det ikke er mulig å øke ressursbruken i offentlig sektor, må man se etter andre løsninger. Samhandling for og med innbyggerne er lansert som en mulighet, og nevnte samhandlingskonferanse adresserte dette på en strålende måte. Her skal kommunen ha skryt for å invitere inn erfaringer fra andre kommuner hvor samhandling har vist seg å svare på mange av tidens utfordringer. ærlig bet vi oss merke i at de kommunene, i Norge og Danmark, som har gode erfaringer med samhandling, har erkjent – helt fra toppnivå – at noe må gjøres grunnleggende annerledes. De har flyttet makt og ressurser fra direktør-nivået i kommunen og ned til de som leverer tjenestene. Førstelinjen, de som er i direkte kontakt med innbyg
Sgerne, er gitt større handlingsrom og økte ressurser til å utvikle tiltak som treffer behov når de oppstår. For å si det enkelt: Når problemene i en sektor øker, er ikke svaret å ansette flere enhetsleder, rådgivere og direktører, eller opprette nye avdelinger, men å gi fra seg kontroll. Både penger og makt må flyttes nedover i organisasjonen og utover mot innbyggerne.
Samtidig som vi håper at Kristiansand kommune innser at det foreløpig er langt igjen før «Samhandlingskommunen Kristiansand» er en realitet, vil vi peke på etableringen av bydelsråd som et lite skritt i riktig retning. Bedre infrastruktur for innbyggerinvolvering styrker mulighetene for konstruktiv samhandling når beslutninger skal tas. Dette kan ses som forskyvning av makt. Det er likevel ikke til å stikke under stol at finansieringen på 2 kr pr innbygger i realiteten kan fungere begrensende for utøvelsen av denne tildelte makten. vis bydelsrådene i tillegg skal kunne fungere som knutepunkt for nærmiljø- engasjement, kunne vi se for oss ikke bare samhandling, men samskaping av helt nye innbyggerinitierte tiltak som både kunne dekke lokale behov og utnytte lokale ressurser kommunen ikke
HVengang vet om. Det ville i så fall kunne ha samfunnsøkonomisk nytte. Men også her kan den beskjedne finansieringen sette noen begrensninger.
I debatten om bydelsråd kommenterte flere politikere i bystyresalen at midlene som er satt av, er beskjedne i forhold til det vi ser i mange andre kommuner. Vi håper at rådene etter hvert kan bli en kraft som skaper engasjement og fellesskap i bydelene, bidrar til å minke det demokratiske underskuddet i byen og avlaster de mange flinke ansatte i kommunen som jobber for å skape gode steder å bo. Hva med å etter hvert flytte tildelingen av midlene i bydelsfondet fra parkvesenet til disse rådene? Da kan en få en mer lokalt forankret strategisk prioritering av prosjektene. i har forstått at samhandlingskonferansen er tenkt som et årlig arrangement, og vi har noen forslag til neste års konferanse. Hvis konferansen også neste år skal være over to dager, foreslår vi at en av dem vies bydelsrådene. La oss få høre hva de har fått til, hva som ikke har gått veien og hva som rører seg av ideer og drømmer for veien videre. Bydelsrådene er i første omgang vedtatt med en treårs prøveperiode. Erfaringsdeling på samhandlingskonferansen kan være en konstruktiv måte å evaluere underveis og kanskje justere noe på rammene etter hva som viser seg mulig å få til innenfor de eksisterende. I tillegg håper vi, til forskjell fra i år, at hele direktørgruppa og alle kommunalsjefzene prioriterer å være til stede.
Når det ikke er mulig å øke ressursbruken i offentlig sektor, må man se etter andre løsninger.