1,5-gradersmålet døde i Sharm el-sheikh. Hva nå, Agder?
De som har grunn til å være mest fornøyde etter Sharm el-sheikh er petrostatene.
De forhindret effektivt at det kom noe som helst om oljeog gassproduksjon i slutterklæringen. Planene til verdens største oljeselskaper viser at de planlegger å øke produksjonen fram til 2030, og dette kan de nå fortsette med uten å komme i konflikt med møteprotokollen. De kommer til å fortsette å bruke sine enorme økonomiske muskler til å påvirke etterspørselen etter fossil energi.
Det er nå helt nødvendig å møte etterspørselen etter energi med fornybar. Agder kan bidra.
Klimatoppmøtet stadfestet målet om å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader. For å nå dette sier FNS klimapanel at utslippene må ned med 43 prosent innen 2030, herav mye fra olje- og gass. Mange hadde håp om å få inn noe om dette i slutterklæringen i Sharm el-sheikh. Men møtet klarte ikke engang å få inn et lite konkret forslag om nedfasing av olje- og gassproduksjon. Analyse av produksjonsplanene til olje og gassindustrien viser at de planlegger å produsere 53 prosent mer olje og 71 prosent mer gass i 2030 enn forenlig med 1,5-gradermålet. FN sier videre at verden går mot en global oppvarming på 2,8 °C innen 2100 med mindre regjeringer snarest forbedrer sine utslippsmål. Realitetene viser at verden ikke klarer å stanse oppvarmingen på 1,5 grader.
Hver tiendedel vi klarer å begrense oppvarmingen over dette er uhyre viktig. Det krever realitetsorientering, ikke et uoppnåelig mål.
Den rekordstore deltakelsen av lobbyister fra olje- og gassindustrien, mange medlemmer i de offisielle delegasjonene, klarte å utelate enhver henvisning til olje og gass i slutterklæringen. De kan ufortrødent gå videre med planene om å øke produksjonen uten å komme i konflikt med vedtakene på møtet. Olje- og gassindustrien kommer til å fortsette å bruke sin enorme påvirkningskraft til å kjempe for å øke etterspørselen. I de første ni månedene i år tjente de syv største private oljeselskapene rundt 150 milliarder dollar. De trenger bare å investere en brøkdel av disse pengene for å kjøpe politikere der det er mulig og påvirke enhver politisk beslutning de trenger.
Denne lobbyvirksomheten har for eksempel lykkes med å få til en nesten dobling av offentlig subsidiering av fossil energi til 64 milliarder dollar i 2021. Subsidier som heller burde brukes til det grønne skiftet for å nå klimamålene.
Parisavtalen krever at landene melder inn utslippsforpliktelser, riktignok frivillige, som er ambisiøse nok til å nå klimamålene. Utfasing av olje og gass som er en nødvendig del av dette, har også fossilindustrien klart å svekke.
Resultatet er at mange land i stedet for å øke ambisjonene, ligger etter de frivillige forpliktelsene de har levert inn til FN, og vi befinner oss på vei mot en oppvarming på nesten 3 grader og klimakatastrofe.
Det er mulig å begrense skadene. Når 1,5-gradermålet virker uoppnåelig, vil hver tiendedel vi klarer å bremse oppvarmingen bli viktigere og viktigere. Det er fortsatt mulig å begrense oppvarmingen til under to grader, som er FNS øvre tålegrense. Radikal økning av produksjonen av fornybar energi og elektrifisering, er helt essensielt for å møte etterspørselen etter energi med fornybar. Agder er i en unik posisjon til å bidra med vannkraft, havvind og batteriproduksjon med tilhørende underleverandører, for å nevne noe. Dette blir mer og mer viktig i det store bildet.
Offentlig og privat virksomhet i Agder kan være trygge på at økt satsing på det grønne skiftet kommer til å møte et voksende marked og at det er nødvendig for barnebarna våre. Tiden har aldri vært mer moden.
Olje- og gassindustrien kommer til å fortsette å bruke sin enorme påvirkningskraft til å kjempe for å øke etterspørselen.