Quo vadis, hvor går du, Songdalen?

I mange år har jeg kunnet kalle meg songdøl, før Greipstad. Jeg husker Greipstad med glede, Songdalen, blir litt uvel, nå Kristiansand, fyttigrisen, eller ulven.

Når en leser historien tilbake i tid, er det makt og kontroll, med krig og trelldom som er det dominerende bilde i vår vei mot det vi ynder å kalle sivilisasjon. Men hva ser og opplever vi i nyere tid, like til i dag? Makt og kontroll «praktiseres» ganske så heftig, fortsatt? Triks, lureri, trusler, bortforklaringer, halvsannheter, økonomiske strupeoperasjoner, eller lovnader om det motsatte dersom en vil godta eller samarbeide. Våre vikingkonger lever fortsatt i beste velgående, med den forskjell at brynje og sverd er byttet ut med dress og slips, og sverdet er penger. De fekter stort sett til alle tider, og på mange arenaer, og det som ligger igjen på slagmarken er den vanlige borger, sliteren, arbeidsmannen, den som virkelig har bygget landet vårt. Også slik kjenner vi igjen vår forhistorie, den «lille» mann er nåtidens slave, slik han alltid har vært. Disse sverdbærere har egen bunkers i de fleste tettsteder, med utstyr som i en moderne kommandosentral. Her fattes beslutninger, allianser opprettes, taktikken finpusses, enig og tro til Søgne og Songdalen faller.

Når jeg ser den retning dagens samfunn har utviklet seg, fra Greipstad til Kristiansand storkommune som jeg har opplevd, vil jeg kalle det overgang fra demokrati til diktatur, trinnvis, og på sin måte. Og verre skal det bli, det ligger i kortene, strikkene for tåleevne tøyes og tøyes.

Stalin, en av Russlands mange diktatorer (og slakter) sa «gi folket brød og sirkus» så er de fornøyd. Dersom Kristiansand kommune sluker våre to kommuner for godt, er vi garantert sirkus, men lite brød. Fra bunkeren på torvet jobbes det på spreng for å utmanøvrere disse som jobber med å løsrive seg fra tvangsekteskapet våre ordførere la grunnlag for. Metodene som er brukt hittil for å forkludre oppløsning, virker desperate og bærer preg av full panikk.

Nå skal nok statsforvalteren sørge for «løsninger» som er tilpasset og gjennomarbeidet for å passe til, ja hvilken side tror du? Vi vet hva vi har / hadde, men på ingen måte hva vi får. Tenk nøye gjennom komplekset, er stort alltid best? Av to onder velger jeg Songdalen tilbake, brød er bedre eller sirkus... i det lange løp.