Vi trenger et kraftløft
Strømpriskrisen har i det minste lært oss én ting: vi trenger mer kraft – og vi trenger det raskt.
Men vi må være ærlige: ny, fornybar kraft vil bety naturinngrep og opplevde ulemper for noen. Det må ikke føre til at ethvert forslag blir møtt med at «fornybar energi er veldig bra, bare ikke her hos oss».
Behovet for grønn energi kommer til å øke. I løpet av få år kommer vi til å få et kraftunderskudd i Norge. Det vil bety at vi mister et avgjørende konkurransefortrinn for norsk eksportindustri. Lavere kraftpriser har vært et norsk fortrinn siden Sam Eyde etablerte fabrikkene som i dag er ryggraden i sørlandsk prosessindustri. Skal vi bevare dette fortrinnet og lykkes med å etablere nye satsinger innen blant annet batteri- og hydrogenproduksjon, må vi øke produksjonen av fornybar energi raskt.
Dette er bakgrunnen for at NHO og LO sammen har tatt til orde for et nasjonalt kraftløft. Det er dessverre begrenset hva vi kan få til bare ved å modernisere og øke kapasiteten i eksisterende vannkraftverk. Gode ENØKtiltak er viktige og nødvendige, men heller ikke dette er i nærheten av å kunne gi oss kraftoverskuddet vi trenger. Vi må også ta i bruk mulighetene for sol- og vindkraft på land, parallelt med en ambisiøs havvindsatsing.
Derfor bør mange kommunestyrer nå sette seg ned og vurdere mulighetene for kraftproduksjon i sin kommune. Vi må tørre å ta diskusjonen om arealer og vi må raskt finne fornuftige vindprosjekter, samt sørge for å komme videre med de prosjektene som allerede er godt utredet og planlagt.
Samtidig må vi sikre skånsom utbygging og sørge for at det ligger igjen mer verdier lokalt i kommunene som bygger ut. Energihistorien i Norge viser at vi får til enighet og brede forlik etter gode og inkluderende debatter. Det må vi få til nå også om vi skal klare et slikt kraftløft.
Nasjonalt trenger vi til sammen 55 terrawattimer i ny produksjon og energieffektivisering for å nå målene om 55 prosent kutt i utslippene i 2030. Det tilsvarer en tredel av dagens energiproduksjon i Norge. Agder, som er en ledende region for fornybar energiproduksjon, må ta sin del av dette kraftløftet, også fordi vi er en region som har svært store muligheter til å utvikle ny, grønn industri de kommende årene.
Men vi har veldig dårlig tid. Prosjekter som ikke er på bordet i 2023, kommer ikke på plass
Men vi har veldig dårlig tid. Prosjekter som ikke er på bordet i 2023, kommer ikke på plass innen 2030.
innen 2030. Derfor ønsker NHO å være med på et felles kraftløft med hele trepartssamarbeidet for å få til en konkret tidsplan for utbygging, energieffektivisering og konsesjonsbehandling. Oppskriften er blant annet denne:
1) Vi må umiddelbart bygge ut alle prosjekter som allerede har fått konsesjon.
2) Vi må raskt få flere prosjekter på bordet for vind på land, til havs, solenergi og vannkraft – og like viktig: vi må halvere behandlingstiden fra planlegging til godkjenning.
3) Enøk-tiltakene må trappes opp raskt.
4) Og det må etableres et skatteregime som fremmer nye kraftprosjekter.
Får vi dette på plass vil vi bidra til strømregninger folk og bedrifter kan leve med, skape arbeidsplasser og ny industri og kunne sørge for at Norge når våre klimamål.