Svar til Ebbe Boel Pedersen
Etter å ha lest Ebbe Boel Pedersens innlegg 19. januar mange ganger nå, fordøyer jeg det fremdeles. Her må det protesteres, umiddelbart, med utestemme, men ryddig og systematisk. Anita Vestøl og Ragnhild Angell Wennberg har allerede kommet med sine svar, og det skal også jeg prøve på:
1: I innledningen til sin tekst ønsker Pedersen at Fædrelandsvennen skal bruke materiell fra en nettside som tilhører organisasjonen Menneskeverd (menneskeverd.no). Det er det vanskelig å rettferdiggjøre om avisen skal forholde seg verdinøytral. Noen kjappe søk viser at både generalsekretær og flertallet av styremedlemmene har tilknytning til MF, ulike kristne menigheter og forlag, og reiser på besøk med «undervisningsopplegg» til kristne privatskoler.
Dette er altså en Krf-politiker som mener at regionsavisen skal bruke religiøse kilder som faktagrunnlag i en sak om medisin og samfunn. Det er ikke heldig.
2. Pedersens egne metodikk og manglende kildekritikk kommer dessverre så altfor tydelig fram når han oppgir å ha utført et enkelt googlesøk og funnet at over 76.000 treff viser at kvinner angrer på abort, og at disse i «stor grad er autentiske fortellinger». Nå vet ikke jeg hva Pedersen bruker all sin tid på, men hvordan han kan si at disse er «i stor grad» autentiske fortellinger er litt vanskelig å forholde seg til. I tillegg vil man se, om man utfører sitt eget søk (som jeg har gjort) at flere av sakene som dukker opp refererer studier som viser at flertallet av kvinner IKKE angrer på aborter de har fått utført. Det er sikkert behagelig å bruke informasjon slik at det passer en selv, men kildekritikk er alltid på sin plass, også her.
3. Pedersen peker på «en bedre vei», en helt naturlig samlivsform der mann og kvinne finner sammen i et livslangt forhold og får barn sammen. Her finnes det mange kilder som vil kunne motvise påstandene til Pedersen, for samlivsformer finnes det fryktelig mange forskjellige utgaver av, og har alltid gjort det. Det blir bare platt og pinlig å avslutte på denne måten, forøvrig helt uten noen kilder som kan backe opp påstanden. Som Vestøl og Wennberg peker på i sitt tilsvar til Pedersen handlet den opprinnelige saken da også om aborter i aldersgruppen 15-19, og ekteskap som løsning på økte aborttall i denne gruppen fremstår som en søkt løsning.
4. Det aller farligste ordet som kommer opp i denne teksten er ordet «fosterdrap», som motsats til ordet «abort» som omtales som nøytralt. Pedersen er forberedt på å bli kalt moralist, og det er nok bra, for det er nøyaktig det han her er. Begrepet «foster» brukes normalt fra og med 9. svangerskapsuke, og i følge fhi.no var 84.5 prosent av alle aborter i 2021 utført før uke 9, altså i embryoperioden. Begrepet «fosterdrap» blir altså unøyaktig i et overveldende flertall av tilfellene.
Men, det er likevel ikke den faktiske unøyaktigheten jeg reagerer mest på, det er bruk av ordet «drap». Å drepe er det mest alvorlige et menneske kan gjøre. Vi ser på en slik handling med det alvorligste blikk, og lovens strengeste straff brukes kun i slike sammenhenger. Å ta et slikt vokabular i bruk når det gjelder medisinske avgjørelser og prosedyrer kvinner er involvert i får vanvittige og ekstreme konsekvenser. Se på USA, der trygge aborter nå er helt eller delvis ulovlig i over halvparten av statene. Dette betyr dødsfall fremover, kvinner som ellers hadde kunnet leve livene sine vil forsvinne etter utrygge aborter som må utføres i hemmelighet hjemme.
Ebbe Pedersen sitter trygt i sin moralske høyborg, vel vitende om at han aldri vil være i en slik situasjon. Han kan moralisere og predike alt han vil. Det har han også rett til, i et samfunn med ytringsfrihet. Men, han er ikke unntatt motstemmer. Og tro meg, Ebbe Pedersen. De kommer. De kommer i hopetall. Bare vent.