Har vi glemt hvem vi jobber for?
Mens 3000 av byens barn lever et liv i fattigdom, krangler de som har ansvaret over kommunegrenser.
Mens familier sitter hjemme i mørke rom og fryser, sitter folkevalgte i bystyresalen og er vitne til en atferd som jeg som lærer hadde slått hardt ned på som mobbing. Som folkevalgt skjemmes jeg over hvordan den politiske debatten er, både retorisk og tematisk.
2013 er året jeg kommer hjem fra min danningsreise på utveksling i Canada. Jeg elsker den norske velferdsstaten, gikk med mariusgenser og meldte meg inn i senterungdommen, klar for å påvirke verden med ny kunnskap. 18 år og full av pågangsmot. Nesten ti år senere har gnisten min dødd. Jeg har gitt opp. Jeg kan ikke stå inne for hva mitt eget parti holder på med, eller hvordan den politiske debatten føres frem. Med polariserte saker der vi glemmer det viktigste, menneskene som vi skal være en stemme for.
Heldigvis bruker jeg hverdagen min som lærer. Der får jeg planta beina mine trygt på bakken og sett hvordan hverdagslivet egentlig er. For mens staten kan punge ut opptil 400 millioner på kommuneoppdeling, har vi innkjøpsstopp på alt fra blyanter til post-it lapper, og ansettelsesstopp og kutt der vi må velge hvem som skriker høyest og har utagerende atferd kontra innagerende atferd som ikke ødelegger for andre enn seg selv.
For samtidig som vi har alvorlige problemer mellom fattige og rike, har Agder også Norges største levekår- og utenforskapsutfordringer. Det er mennesker som faller utenfor allerede tidlig i skoleløpet, dette går i arv, og det er vi folkevalgte som har ansvar for å følge det opp. Så mens den politiske debatten handler om oppsplitting og ufyselige kommentarer, så lider menneskene vi har ansvar for. Vi velger å ikke se de, vi har ikke overskudd eller tid til å se de. Vi bruker tiden på andre saker som tar all vår tid. For hvem er det viktigst å kjempe for, konservative menn med identitetskrise fordi deres oppvekstkommune har gått fra fem til 12 bokstaver. Eller de som faktisk ikke har mulighet å snakke for seg som sulter og fryser i en leid kjellerleilighet?