Dominoeffekt

Rom 10,13-17

Vi har alle sett dem. Disse filmklippene på sosiale medier hvor folk har stablet opp uendelige mengder med brikker eller gjenstander etter hverandre og så velter dem fra en kant slik at det oppstår en dominoeffekt. Eller vi har lekt med dominobrikker selv. Alt henger sammen. Den ene fører til det andre. Det er en slik dominoeffekt i disse kjente ordene som Paulus skriver her: Kristi ord – utsendelse – forkynnelse – hørelse – tro – påkallelse – frelse. Det ene fører til det andre. Kristi ord, budskapet handler om

Gud som elsket oss så høyt at han ble som en av oss og ofret livet for oss ved sin Sønn. Noen er sendt ut for å fortelle om dette. Det begynte med en liten flokk på tolv med et grensesprengende budskap. Budskapet ble hørt og spredte seg som ringer i vannet. Det som blir hørt skaper tro, troen fører til at mennesker påkaller Herrens navn. Og: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Det er som den gamle historien gåsa og gullegget, der en prøver å få fatt i gåsa og blir hengende fast i den. Og så kommer det stadig nye personer som blir hengende fast i en lang rekke bakover. «Vil du være med så heng på!» Omtrent slik er det i disse kjente versene også. Om vi kan si at det gode budskapet er gullegget, så henger alt sammen etter hverandre i en lang rekke. Fra budskapet til utsendelse til forkynnelse til hørelse til tro til påkallelse til frelse.

«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Det er et godt budskap for alle som strever med tvil og tro og hva man skal mene om ditt og om datt. Alle dine meninger, alle dine kunnskaper, alt ditt strev, betyr i denne sammenhengen ingenting. Du er god nok, du er et elsket Guds barn, så lenge du påkaller Herrens navn. Søker nær han. I stille hverdagssukk eller i glad lovsang, eller gjennom et nødrop til Gud. Den som påkaller Herrens navn, Jesus, den er innafor. Det skal ikke mere til.