Endelig helt nordmann
Torpal Merjoev har endelig fått sitt norske statsborgerskap. Det tok 18 år. Her burde myndighetene tatt større menneskelige hensyn tidligere.
Torpal Merjoev fra Vennesla er født og oppvokst i Norge, men har ikke hatt norsk statsborgerskap. Han har ikke følt seg akseptert av det norske samfunnet, og levd i et slags utenforskap. Torpals foreldre kom fra et krigsherjet Tsjetsjenia i 2002. Norske innvandringsmyndigheter mente at Torpals foreldre oppga feil identitet da de kom, og familien fikk avslag på asylsøknaden. De har i stedet fått midlertidig opphold gjennom mange år. På grunn av den begrensede oppholdstillatelsen får de ikke godkjente Id-papirer. Det betyr at de nektes full tilgang til det norske samfunnet. Og det samme har slått inn for deres barn.
Det har skapt
mange, store og små vanskeligheter for Torpal. Han har ikke fått opprette bankkonto, han har vært stengt ute fra alle digitale tjenester, han har ikke kunnet ta lappen på verken moped eller bil. Torpal har ikke kunnet kommet inn på utesteder med vennene sine, han har ikke kunnet få stipend til utdanning, og heller ikke hente pakker på posten.
Det bør gå en grense for hvor lenge uskyldige barn skal betale en så høy pris.
Det som imidlertid har skapt størst problemer for ham er at det hadde kunnet stoppe hans lovende idrettskarriere. Å reise utenlands for å delta i konkurranser har vært vanskelig som følge av manglende dokumenter.
Men så valgte altså UDI å prioritere søknaden hans, siden han nylig ble tatt ut som norsk landslagsutøver i kampsporten wushu. Denne idretten vant Torpal kongepokal i under NM i Kristiansand i slutten av oktober. Og torsdag kveld fikk Torpal Merjoev den endelige og gledelige bekreftelsen fra UDI. Han har fått norsk statsborgerskap.
Vi skal ha respekt for at våre innvandringsmyndigheter har en vanskelig jobb og står i krevende avveininger. Og det er et viktig poeng at den norske stat skal få riktige opplysninger og sannferdige livshistorier når man skal plukke ut noen få av alle dem som ønsker opphold i et land som Norge.
Men i saker som dette må også menneskelige hensyn tas, og det bør gå en grense for hvor lenge uskyldige barn skal betale en så høy pris for hva foreldrene kan ha gjort feil.
Det finnes flere skjebner som Torpals i Norge. De har kanskje ikke fått saken sin belyst av media eller kan vise til at de skal representere Norge i noen idrettsgren. Det bør gi grunnlag for en bred debatt om hvordan både regelverk og vår praksis skal være overfor disse barna og unge, som straffes for det foreldrene har gjort.