Her bygges unike redningsrom M inne i tunnelen
Vegdirektoratet mente først at redningsrommene som nå bygges i Flekkerøytunnelen, var ulovlige. Men direktoratet snudde.
– Siden det er tillatt med gang- og sykkeltrafikk gjennom Flekkerøytunnelen, vurderte vi det slik at vi måtte etablere disse rommene for å ivareta sikkerheten for gående og syklende ved brann, forteller Jan Øyvind Pedersen, praktisk tunnelforvalter i Agder fylkeskommune.
I november 2021 skrev Fædrelandsvennen at Agder fylkeskommune ønsket å bygge tre redningsrom i Flekkerøytunnelen i forbindelse med at den 2,3 kilometer lange tunnelen, som sto ferdig i 1989, skulle oppgraderes i henhold til moderne krav.
Vegdirektoratet mente rommene var ulovlige. De krevde at redningsrommene måtte ha egne fluktveier ut i det fri, tiltak som ville bli altfor kostbare for fylkeskommunen.
Nå er rommene under bygging, og Vegdirektoratet har endret mening med tanke på lovligheten av redningsrommene.
FORSKNINGSPROSJEKT
Da Samferdselsdepartementet fikk avklart at Vegdirektoratet hadde nødvendig forvaltningsmyndighet knyttet til den såkalte tunnelsikkerhetsforskriften, ga direktoratet Agder fylkeskommune tillatelse til å bygge redningsrommene under visse forutsetninger.
Forskriften har nemlig en egen paragraf som blant annet åpner opp for «utprøving av nyskapende sikkerhetsutstyr».
– Vi fikk lov til å gjennomføre dette som et forsknings- og utviklingsprosjekt, sier Steinar Jakobsen, avdelingsleder for utbygging vei i Agder fylkeskommune.
– Det gjenstår imidlertid å se om rommene blir godkjente, da det ennå er en viss diskusjon rundt utførelsen av dem, bemerker han.
Flekkerøytunnelen oppgraderes nå med blant annet nye vifter, nye lys, nye tekniske bygg, et audiovisuelt system, som skal lede trafikantene i riktig retning i tunnelen ved nødsituasjoner, og et bedre overvannssystem som skal styrke brannsikkerheten.
– Hvis en tankbil velter i bakken og tar fyr, skal ikke brennbar væske kunne flyte videre gjennom overvannssystemet. Det er montert «dykkere», som er en type vannlåser, i kummer, slik at væsken blir værende der, forklarer Martin Folkestad i Statens vegvesen, byggeleder for oppgraderingen av Flekkerøytunnelen.
PLASS TIL 12 PERSONER
De nevnte redningsrommene kalles på fagspråket «rom for assistert redning». De er nokså unike, da det kun er Oslofjordtunnelen som har lignende i Norge.
Intensjonen er at bilister selv skal kunne kjøre ut av Flekkerøytunnelen ved en bilbrann, mens
disse rommene hovedsakelig skal benyttes av gående og syklende.
Det er sprengt ut plass i fjellet for ett redningsrom i bunnen av tunnelen, samt ett i hver av bakkene. Det er rundt 500 meter mellom hvert rom.
Redningsrommene er i praksis tre tette konteinere med oksygentilførsel.
– Slike konteinere brukes i gruveindustrien og oljeindustrien, forteller Folkestad.
Konteinerne er videoovervåket, og trafikantene kan kommunisere med Vegtrafikksentralen.
– Hvert rom har plass til 12 personer. Rommet får lufttilførsel i seks timer, forklarer Steinar Jakobsen, som opplyser at det også er toalettfasiliteter i konteinerne.
140 MILLIONER
Oppgraderingen av Flekkerøytunnelen startet i mai 2022. På nattetid har det vært kolonnekjøring gjennom tunnelen.
– Noen har brutt reglene og kjørt gjennom tunnelen ulovlig. Flere er meldt til politiet, forteller Martin Folkestad, som understreker at tunnelen er arbeidsplassen til et titalls personer om natten.
Det fysiske arbeidet i tunnelen skal være fullført i slutten av mars. Deretter vil det pågå testing av utstyr.
Lokalbefolkningen vil blant annet bli involvert i øvelser i tunnelen, der de blant annet får teste de nye redningsrommene i en tunnel fylt med røyk.
Prislappen på oppgraderingen av Flekkerøytunnelen er rundt 140 millioner kroner, ifølge Steinar Jakobsen.
– Sammenlignet med de tidligste kalkylene, har prislappen doblet seg. Koronaen, krigen i Ukraina, leveranseutfordringer og prisstigning er noen av årsakene til dette, sier han.