– HUNDEN ER SOM ET BARN FOR MEG
KJÆLEDYR FRA UKRAINA HAR KOSTET 49 MILLIONER Håndteringen av ukrainske kjæledyr har beslaglagt store ressurser. Så langt har 1600 dyr kommet over grensa. Enda flere vil komme. Yana Reveha hadde aldri dratt fram hjemlandet uten Busi (5).
–Hunden er som et barn for meg, sier Yana og smiler. Det er en fredag ettermiddag, og hun har akkurat ankommet Froland Hundepensjonat. Gleden over å se yorkshire-terrieren igjen er stor. Det er flere dager siste besøk. I hundegården får de litt tid sammen, så må Yana reise alene tilbake til mottaket på Evje.
19. desember i fjor kjørte familien ut av danskeferja i Kristiansand. Bak seg hadde de en lang reise fra Kyiv.
– Både barn og dyr blir påvirket av bomber, sier Yana Reveha.
Hun, ektemannen og to barn ble loset inn på flyktninghotellet. Busi ble satt i karantene.
Nå har det gått over en måned. Hunden må fortsatt være uten eierne sine noen dager til.
– A very, very long time, sier Yana. Men hun forstår at det må til.
MILLIONER AV KRONER
Mennesker på flukt har Norge mange års erfaring med å håndtere. Men hva skjer når de også kommer med noe av det kjæreste de eier?
Hunder, katter, ildere, og noen papegøyer. I februar i fjor måtte norsk myndigheter på kort tid håndtere en helt ny situasjon.
Avvisning eller avlivning ville normalt vært løsningen. I stedet ble det bestemt å gjøre unntak fra svært strenge regler for å slippe dem inn.
1600 dyr er så langt kommet. Det har krevd mye innsats av mange. Til en høy pris.
En bevilgningen på 30 millioner kroner skulle dekke vaksine, parasittbehandling, karantene- og isolasjonsopphold, og flytting av dyr til og fra karantenesteder. Det var ikke nok.
I fjor høst måtte Mattilsynet be om enda flere millioner fra regjeringen.
I tillegg opplyser Mattilsynet til Fædrelandsvennen at de brukte 640 ukeverk på kjæledyr fra Ukraina i fjor.
Med pris per ukeverk på 20.000 kroner vil det si over 12,5 millioner kroner.
Legger vi disse summene sammen, kom regningen for dyrene opp i 48,9 millioner kroner.
– BESKYTTE FAUNAEN
– Det ser forferdelig ut med disse tallene. Men hvis vi sier ja til dyr, så må vi beskytte den norske faunaen. Og det koster, sier Gunn Beathe Boye til Fædrelandsvennen.
Eieren av Froland hundepensjonat har så langt tatt hånd om 46 dyr. Både hunder og katter.
Normalt har Mattilsynet en karantenestasjon med 20 plasser tilgjengelig. I fjor opprettet de til sammen 1100 midlertidige plasser. Per nå er rundt 275 i bruk.
Døgnprisen for en katt i karantene
er i snitt 250 kroner. En hund koster i snitt 400 kroner. Med en karantenetid på opp til fire måneder blir det 48.000 kroner.
– STERKE FØLELSER
– Det har vært mange uker med veldig lite søvn, sier Boye.
De fleste dyrene har kommet til henne om natta. Dagen etter har hun møtt eierne for første gang.
Boye legger ikke skjul på at det kan være tøft.
– Du kan tenke deg de følelsene det setter i gang når du reiser fra familie og hjem i en krig. Og så kommer du på grensa, der de tar fra deg dyret, sier Boye.
Eierne kan ha pass og papirer som skal vise at dyret har alle vaksiner og er friskt. Da kan det være vanskelig å ta inn at det ikke er godt nok for norske myndigheter.
– Noen reagerer med å bli sinte, men de aller fleste blir bare veldig lei seg, sier Boye.
Språkbarrieren gjør det ikke lettere.
FRYKTER RABIES
Bilder og google translate er flittig brukt for å berolige eierne som frykter dyrene ikke vil ha det bra.
– Også dyrene er traumatiserte. De kommer i mørket til et helt nytt sted, sier Boye.
Hun bruker lang tid på å trygge dyrene, slik at de kan ta imot kos og kjærlighet.
– Et redd dyr vil ikke ta imot det. Det vil bare forsøke å rømme, sier Boye.
Uten karantene er frykten at alvorlige dyresykdommer, som rabies, kan bli overført til både dyr og mennesker i Norge.
Ennå er det ikke påvist rabies her i landet.
– Vi ønsker ikke å skille dyrene fra eierne lengre enn det som er høyst nødvendig, opplyser Ole Hermann Tronerud, fagdirektør i Mattilsynet
I hvert enkelt tilfelle vurderes det hvor raskt dyrene kan gjenforenes med eierne sine på en dyrehelsemessig sikker måte.
BEKYMRINGSMELDINGER PÅ PAUSE
Mange av kjæledyrene som kommer med flyktninger har helse- og dyrevelferdsutfordringer.
Enkelte av Mattilsynets lokalavdelinger har i perioder brukt hele eller store deler av sin veterinærkapasitet på å håndtere de ukrainske dyrene.
Noen avdelinger har måtte låne folk fra andre avdelinger.
Hva skjer da med andre dyr Mattilsynet skal ta seg av?
Til Fædrelandsvennen sier tilsynet at dyrehelse- og dyrevelferdsområdet i store deler av fjoråret ble nedprioritert i enkelte regioner, særlig på Østlandet.
– Mattilsynet prioriterer alltid de mest alvorlige sakene innen både dyrehelse og -velferd, men handlingsrommet har tidvis vært mindre når ukrainadyrene fører til så pass mye arbeid. Det går også utover oppfølging av bekymringsmeldinger, skriver pressevakt Lars Tore Hestad til Fædrelandsvennen.
Har andre dyr lidd?
– Selv om vi ikke kan si i hvilken grad dette har ført til at andre dyr lider, erfarer vi generelt at saker som blir nedprioritert, uavhengig av om det skyldes arbeid med Ukraina- dyr eller annet, i noen tilfeller genererer nye meldinger om det samme, skriver Hestad.
FORVENTER 1700 FLERE
I 2022 tok vi imot 30.000 flyktninger. Prognosene for 2023 tilsier nye 40.000.
Rundt fire prosent har med seg kjæledyr. Det vil si at Norge må ta seg av 1700 nye katter, hunder, ildere og papegøyer.
Til Landbruks- og matdepartementet har Mattilsynet anslått den forventede kostnaden for håndteringen i 2023: 39,1 millioner kroner, pluss prisstigning. – Senhøsten 2022 kom det færre flyktninger med kjæledyr, men vi ser nå at flyktningstrømmen igjen begynner å ta seg opp, skriver pressevakt Lars Tore Hestad.
DUGNADSINNSATS
Men Mattilsynet dekker ikke alt.
– Ukrainerne er ikke like godt bemidlet som oss, og har heller ikke samme standard for hva som er god dyrehelse, sier dyrlege i Froland, Ingrid Sandbækken.
Hun har hatt mange oppdrag med de ukrainske kjæledyrene de siste årene.
– Vi har funnet ekstremt mye tannproblemer, sier dyrlegen.
For å hjelpe dyrene er det blitt mobilisert til dugnadsinnsats.
– Vi sliter med kapasiteten og er ikke rigget for dette, men vi har heldigvis greid å hjelpe alle som har trengt hjelp, sier daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge,
Hun anslår at de så langt har brukt 1,5 millioner kroner på kjæledyrene. Pengene stammer fra givere.
– Flyktningene har selv ikke råd til å betale for behandling og staten dekker det ikke. Dermed er det opp til frivillige å sørge for at disse dyrene får tilstrekkelig hjelp.
Alternativet er i mange tilfeller avlivning.
Nå er Dyrebeskyttelsen forberedt på enda flere flyktninger og kjæledyr.
– Disse har levd enda lenger med krig og trenger nok mer hjelp enn de som allerede har kommet, sier Roaldset. Hun appellerer til lokalsamfunnene. – Vi trenger hjelp og støtte fra flere i lokalmiljøene der flyktningene bor.
Roaldset sier at selv det å gi dyrene ordentlig mat er utfordrende for flyktningene.
VANSKELIG PÅ MOTTAK
De fleste hunder og katter må i karantene til nødvendige vaksiner er tatt og prøvesvar foreligger, opplyser Mattilsynet.
Når dyret har fått rabiesvaksine og har tatt en antistoff-test som viser at det er beskyttet, vurderes det om dyret kan overføres til hjemmekarantene.
Vilkårene er strenge. Heller ikke i denne perioden får de omgå andre dyr eller andre mennesker.
For mange flyktninger er det ikke mulig å ha kjæledyr på mottak, opplyser UDI. Mottaket bestemmer dette selv.
– Det er flere hensyn som må ivaretas, blant annet allergi hos andre beboere og ansatte, at det ikke går utover antall plasser på mottaket og at det ikke medfører vesentlige ekstrakostnader, opplyser Steinar Munch Rotevatn, fagdirektør i UDI Mottak og retur.
I 2023 vil UDI finansiere noen av utgiftene mottakene har med å huse kjæledyr, som utgifter knyttet til renhold.
Er det ikke plass på mottaket, kan dyr bli hele karantenetida på tre måneder på kennel eller pensjonat.
Det er kommunene som finner permanent bolig til flyktningene.
UDI opplyser at det har vært tilfeller hvor kjæledyr har gjort bosetting utfordrende.
– I 2022 bosatte vi 449 personer. Av disse var det kun involvert kjæledyr i ti av bosettingene, opplyser Rune Håverstad, enhetsleder Integrering i Kristiansand.
– Den eneste utfordringen det har vært for kommunen er at det tar litt ekstra tid å framskaffe bolig til de som har kjæledyr, sier han.
– FORLATER IKKE DYRENE
Yana Reveha og familien har besøkt Busi jevnlig. De er heldige som er på mottak ikke altfor langt fra Froland Hundepensjonat.
Når Fædrelandsvennen møter henne har hun fått beskjed om at hun om få dager kan ta med seg Busi til familiens nye bosted i Trøndelag.
Hunden skal fullføre hjemmekarantene sammen med dem der.
– Hvis Busi måtte ha vært på pensjonatet i tre måneder, ville jeg heller dratt tilbake igjen til Ukraina, sier Yana Reveha.
– Var det noen gang aktuelt å reise fra Ukraina uten hunden?
Yana Reveha ser på journalisten, oppgitt over spørsmålet. Jeg må tilstå at jeg ikke har hund.
– Våre dyr er vår familie, sier hun bestemt.
Men Yana Reveha sier også:
– Mange ukrainere forlater ikke Ukraina fordi de ikke kan forlate dyrene, og fordi de vet at de vil møte mange vanskeligheter på veien.
Like før denne artikkelen ble trykket fikk hundepensjonat-eier Gunn Beathe Boye en mail fra Yana Reveha.
Hun skrev: «Takk igjen til deg og ditt land for å hjelpe dyrene …»