Da skyting sto på timeplanen
På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig med skyteopplæring i gymtimen.
Formålet med undervisningen var at norske tenåringsgutter skulle få våpentrening og læres opp til å bli dyktige forsvarere av fedrelandet.
Den 24. februar 1908 ble en kasse med fire 6,5 mm Krag-jørgensen karabiner sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk. Våpenet, en såkalt «Guttekarabin», var utviklet med det formål å lære unge norske gutter skyteferdigheter slik at de var bedre forberedt på soldatlivet. Mottaker av kassen med våpen var Risør høyere allmennskole.
SKYTING I GYMTIMEN
Bakgrunnen for skolens våpenbestilling hang sammen med et stortingsvedtak fra 1907. Etter en stor debatt i Stortinget hadde St.prp. 57 (1906/07) Angaaende foranstaltninger vedrørende den mandlige ungdoms skydeutdannelse blitt vedtatt. Stortingsproporsjonen anbefalte at skyteøvelser skulle innføres for de eldste elevene og at skytingen skulle foregå i gymnastikktimen. Politisk var partiene Høyre og Venstre for organisert skyteundervisning, mens det på den politiske venstresiden hadde vært motstand mot ordningen.
Pådriverne for at gutter skulle få obligatorisk skytetrening var skytterbevegelsen, forsvarslobbyister og militære. Forkjemperne ønsket at guttene skulle bli kjent med våpen og læres opp til å bli dyktige forsvarere av fedrelandet.
GUTTEKARABIN
Skyteundervisningen førte til behov for utvikling av et våpen som passet for tenåringsgutter. Standardvåpenet i Forsvaret og Det frivillige skyttervesenet var KragJørgensen geværet som ble produsert av Kongsberg Våpenfabrikk. Basert på mekanismen fra Krag-jørgensen geværet, utviklet våpenfabrikanten et kort gevær (karabin) med kortere kolbe. Våpenet fikk navnet «Guttekarabin» eller «Skolekarabin» og var ifølge Stortingets militærkomitee «et udmerket vaaben godt brugelig saavel i øvelser som i krig». Hovedformålet med skyteundervisningen var å forbedrede ungdommen på militærtjenesten.
Kongsberg Våpenfabrikk produserte omlag 3300 guttekarabiner i perioden 1906 til 1919.
SKYTEUNDERVISNING I RISØR
Ved Risør høyere allmenskole, også kjent som middelskolen, startet skyteundervisning i siste halvdel av juni 1908. Forberedende øvelser til skytingen forgikk i gymsalen, men selve skytingen ble utført i en park i nærheten av skolen. I alt 16 gutter i 3. klasse fikk undervisning i skyting. Guttene var i 14-års alderen.
Til sammen avfyrte guttene 480 skudd. 30 skudd per elev, noe som var anbefalingen fra Stortinget. Øvelsene inkluderte liggende skyting med og uten støtte, samt knestående og stående skyting.
Regnskap over antall avfyrte skudd ble sendt inn til Skoleskytingens regnskapsfører i hovedstaden. Ammunisjonen ble nemlig finansiert av Staten.
LÆRER SKJØT ELEV I BODØ
Skyteundervisning på skolen foregikk ikke uten ulykker. I mars 1911 skjedde en forferdelig ulykke i Bodø. Under en skyteøvelse i skolens gymsalen ble en 14 år gammel elev skutt og drept. Ved et uhell hadde en patron med skarp ammunisjon havnet blant de øvrige patronene. Kulen som var ment for en blink på veggen fortsatte gjennom veggen og inn i guttegarderoben. Der traff den en av guttene som befant seg der. Skuddet ble avfyrt av en lærer.
Ulykken førte igjen til diskusjon om skyteundervisning. Avisa Aftenposten stilte spørsmål om skolen var det rette stedet til å drive skyteundervisning. «Det er misforstaat og overdreven Forsvarsiver, som har lagt visse farlige Øvelser ind i Skolestuen.» Avisa påpekte videre: «La Skolestuen være fritat for den Slags Oplærelse, saa Forældrene kan vide sine Sønner fri for slige Farer paa Skolen».
Det ble imidlertid ikke slutt på undervisningen, men ulykken førte til økt fokus på sikkerhet. Blant annet ble det bedre merking av ammunisjonsemballasjen. Man skilte mellom «Svak» og «Sterk» ammunisjon. Kirke- og utdanningsdepartementet ba også skolen gi tilbakemelding
om hvilke erfaringer man hadde hatt med skyteundervisningen.
SVÆRT ENGSTELIG LÆRER
I et notat som trolig er skrevet av overlærer Warloe kunne han konstatere at skyteundervisningen i Risør hadde så langt foregått uten uhell. I følge læreren hadde elevene hatt stor interesse for skytingen, og at de ved skyting på 10 meters hold hadde skutt godt.
Verre var det på 100 meters hold. Her hadde det vært vanskelig å finne en egnet skytebane og resultatene hadde blitt dårlige.
Overlæreren var likevel ikke særlig begeistret for skyteundervisning. «Jeg skal tilføie at jeg har været meget ængstelig hver gang der har vært skyting og jeg har såvidt mulig selv været tilstede under skyteøvelsene».
Det skulle imidlertid gå flere år før skyteundervisningen ved skolen opphørte.
ORDNINGEN BLE AVVIKLET
Først på 1920-tallet falt den statlige interessen for skyteundervisning i skolen. I 1923 forsvant finansieringen av ammunisjon. Guttekarabinene som hadde vært fast inventar i gymtimene ble solgt til skytterlag og private.
Selv om det er 100 år siden skyteundervisningen opphørte i Norge, finnes det fortsatt avtrykk etter ordningen. Ved KUBEN i Arendal oppbevares arkivet etter Risør kommunale høyere allmenskole. Her finnes flere dokumenter knyttet til skyteopplæringen ved skolen.
Kilder: Risør kommunearkiv, Romsdals Tidende, Dræbt under Skoleskydning, 29. mars 1911, Antonsen, Askild. Guttekarabin 1906 i tidsskriftet Vårt Vern 2-11. 2011 Myrvang, Christine. Skyting i norske skoler. Norgeshistorie.no. Publisert 25. november 2015.