Sammenslåing er ikke flytting av bosteder
Saken om oppløsning av storkommunen Kristiansand er etter min mening først og fremst en sak om følelser
en denne saken dreier seg ikke om flytting av bosted, det er en sak om bruk av offentlige ressurser på en effektiv måte. Alle mennesker har forventning om at alle får tilnærmet samme tjenestetilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Dette lar seg ikke gjøre i praksis da mange bor meget spredd i landet, og i tillegg er det endringer i samfunnsutviklingen. I dag har vi fått mange flere tjenestetilbud blant annet fra det offentlige som i mange tilfeller krever større ressurser. Dette har medført at kommunene har prøvd å samarbeide om dette ved opprettelse av IKS som styres uten reell politisk styring. Ved kommunesammenslåing til Stor-kristiansand, så er blant annet renovasjon, vann og kloakk og mange flere oppgaver, nå underlagt politisk styring. I tillegg er det flere mennesker til å dele på disse kostnader som belaster folk med mindre avgift.
Et forhold som ikke har vært fremme i media, er den status som Kristiansand har hatt gjennom mange år og som ytterlig har blitt forsterket ved opprettelse av Kristiansand i dag som landsdelshovedstad. Byen har universitet, sykehus, flyplass, jernbane, havna med ferjetrafikk til utlandet, Dyreparken, Sørlandsparken, Kilden, kommende Kunstsilo, Aquarama flerbruksanlegg og ikke minst vårt attraktive bysenter Kvadraturen med blant annet Nupenparken til gratis benyttelse for alle.
Befolkningen i gamle Kristiansand dekker uforholdsmessig mer enn andre kommuner i Agder bompenger innen de gamle kommunegrenser til E18 og E39 ut fra det bor så mange folk i kommunen. Dette er med i finansieringen av begge nevnte motorveier som kommer alle folk uavhengig av bosted til gode. Alt dette koster skattebetalerne i byen mer enn hva andre betaler i andre kommuner, og det er derfor ikke urettferdig for befolkningen i Søgne og Songdalen om eventuelt avgiftene kan bli økt noe ved kommunesammenslåingen. I kommune-barometeret er også gamle Kristiansand omtalt som en veldrevet kommune, hvor kun Bærum og Asker som rike omegnskommuner rundt Oslo var rangert høyere blant landets 10 største kommuner. Når det gjelder arbeidsplasser før kommunesammenslåingen, så pendlet henholdsvis 40 prosent av arbeidsstokken i Søgne og 48 prosent av arbeidsstokken i Songdalen til arbeidsplasser i byen.
Jeg har respekt for at det er en følelsessak, men dette kan ikke være det som styrer kommuneoppbyggingen i landet. Dette bør kun være en sak for Stortinget, og hvor ny folkeavstemning kun er rådgivende. Nå må man få en avslutning på saken, og jeg tror ikke oppløsing vil få 50 prosent flertall av de stemmeberettigede som er bosatte hverken i Søgne eller Songdalen. Det var en overraskelse for meg at store deler av befolkningen ikke var interessert i å stemme i forrige runde.
En oppløsning vil være en
Jeg har respekt for at det er en følelsessak, men dette kan ikke være det som styrer kommuneoppbyggingen i landet.
enormt kostbar og krevende prosess med omplassering av mange av de omkring 9000 ansatte i dagens kommune. Folk er jo fortsatt bosatt på samme bosted, men kan på sikt forvente å få mer omfattende tjenestetilbud ut fra gunstig pris når kostnaden kan fordeles på så mange folk. Vi trenger en stor befolkningsmessig kommune i Agder både når det gjelder å skaffe nye arbeidsplasser og kunne gi et godt tjenestetilbud til alle i byen. Jeg kan ikke forstå at det er så stor ståhei om denne sak. Det viser også den lave oppslutningen ved folkeavstemmingen på 51,5 prosent i Søgne i forrige runde.
Konklusjon: Ingen kommuneoppløsing, utskift heller politikerne ved misnøye over tjenestene. ARVID DAN KVANES,
82 år, bystyre 1975 – 1987 KRF, økonomisjef kultursektoren 1987 – 2010