Hva skjer etter konflikten om Fosen-vindmøllene?
Stortinget har oppnevnt en sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske fornorskningspolitikken overfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten som sammen med 11 fagpersoner skal legge fram en endelig rapport 1. juni.
Fra 1850- tallet til 1950-tallet førte norske myndigheter en aktiv fornorskningspolitikk overfor samene, noe som er en lite ærerik del av norsk historie. Det ble bygd en rekke internatskoler i Finnmark og Nord-troms på begynnelsen av 1900-tallet for å fremme norsk språk og kultur. De smertefulle erfaringene herfra førte til at mange samer lenge holdt sin etniske bakgrunn skjult, men etter Alta-aksjonen i 1981 har flere stått fram med sin samiske identitet.
Debatten rundt vindmøllene på Fosen har økt konfliktnivået med reindriftssamene de siste ukene. Det er uforståelig at det gikk over 500 dager uten at Olje- og energidepartementet fikk fart på arbeidet med å følge opp høyesterettsdommen som sa at det pågikk et vedvarende brudd på menneskerettene overfor samene. Statsråd Aasland kom lenge med unnvikende svar da han ble spurt om denne dommen, men nevnte flere ganger at departementet arbeidet med å innhente et bedre kunnskapsgrunnlag.
Olje- og energidepartementet har vært opptatt det siste året med å bygge ut mer kraft, og dette kan muligens forklare hvorfor departementet kom så på etterskudd med å følge opp høyesterettsdommen i Fosen. Det er uforståelig at regjeringa ikke forsto at det var viktig å løse konflikten rundt disse vindmøllene før Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport. Avstanden fra Sapmi til regjeringskontorene i Oslo er tydeligvis lang. Situasjonen har blitt mer fastlåst etter aksjonene i Oslo, og flere sameledere har krevd at vindmøllene må demonteres og at det må skje en full tilbakeføring av naturen i området. et blir spennende å følge den videre dialogen mellom staten og samene om vindmøllene på Fosen, og om det er mulig å komme fram til et kompromiss. De siste åra har mange reindriftssamer fått problemer med å fortsette med den tradisjonelle kulturen på grunn av raske klimaendringer i arktiske strøk. Perioder med mildvær etterfulgt av frost gjør at rein på beite har fått problemer med å trenge gjennom islaget og ned til laven. Foring med høy har da blitt en nødløsning.
DDet er vanskelig nå å si hvilke tiltak som skal til for at partene kan bli enige. Hvor mange turbiner er det aktuelt å rive eller flytte? Kan det være aktuelt å installere sensorer som vil stoppe bladene på møllene når det er reinsdyr i området? Vil stopp i snøbrøyting av vinterbeiter kunne bli en del av en løsning? or øyeblikket virker situasjonen ganske fastlåst og med steile fronter mellom partene. Konflikten har ført til at reindriftssamene har fått en sterk definisjonsrett over politikken framover. Omtrent hele arealet i Finnmark kan defineres som reinbeiteareal fordi reinen flytter med årstidene og heller ikke beiter i de samme områdene hvert år. Noen aksjonister hevder at alle de 151 vindmøllene til en verdi av 6 milliarder kroner på Fosenhalvøya må demonteres. Dersom dette blir løsningen, vil det selvfølgelig føre til en vanskeligere kraftsituasjon i Midt-norge.
Den endelige avtalen om Fosenmøllene vil legge føringer for nye planer om vindmøller og videre utvikling i fylkene i nord. Finnmark hadde en nedgang i folketallet i 2021 på 555 personer som utgjorde hele 0,7 prosent av folketallet det året, og Alta var den
Feneste kommunen i fylket med økning i folketallet. Det vil være variasjoner fra år til år, men i 2022 ble det bare født 565 barn i Finnmark, som er det laveste fødselstallet i nyere tid. Det blir sagt at grensekommunen til Russland, Sør-varanger, kan risikere å få folketallet mer enn halvert i 2050 dersom nåværende nedgang fortsetter. efolkningssituasjonen er dermed kritisk, og god tilgang på kraft er en viktig faktor både for å holde på og skape nye arbeidsplasser. Det er bedrifter som har måttet legge utbyggingsplaner på is fordi de ikke får tilgang til mer kraft. Andre bedrifter etterlyser en ny overføringslinje med 420 kv gjennom Finnmark for å styrke strømnettet. Ordføreren i Porsanger har vært tydelig på at fylket trenger mer energi for å skape ny virksomhet og unngå videre fraflytting fra fylket. Ved å droppe planen om å elektrifisere Melkøya, vil myndighetene redusere behovet for å bygge ut ny vindkraft i nord. Samtidig har
Bmyndighetene lagt inn elektrifisering av gass- og oljeindustrien som ett av tiltakene for å nå utslippsmålene i Paris-avtalen.
Tillit er et viktig stikkord framover, og det gjelder også for selskap som investerer i vindkraft. Norsk vannkraft har vært en ressurs som det har vært viktig å ha på norske hender, og det samme prinsippet bør gjelder for vindkraft som bygges ut i norsk natur. I dag er det utenlandske selskap som investerer mest i norsk vindkraft. Det bryter ned respekten for denne industrien når mange av disse selskapene er registrert i skatteparadis. Equinor har tjent grovt på eksport av fossil energi de siste månedene, og selskapet bør være en bedre investor i norsk vindkraft.
Det er uforståelig at regjeringa ikke forsto at det var viktig å løse konflikten rundt disse vindmøllene før Sannhetsog forsoningskommisjonen legger fram sin rapport.