Diagnose kan bedre barns tilværelse
På fem år har antall barn som utredes for autisme ved Sørlandet sykehus doblet seg. Barn med autisme kan ha en vanskelig hverdag, men en diagnose kan hjelpe dem.
Det er en voldsom økning av barn fram til ni år som henvises til Sørlandet sykehus med mistanke om autisme. Og spesielt øker andelen jenter.
Det er lett å forstå foreldre som blir fortvilte hvis deres bekymring ikke blir fulgt opp med en større undersøkelse.
Kathinka Aslaksen, overlege og medisinsfaglig rådgiver ved Habiliteringstjenesten for barn og unge (Habu), mener at jenter kan ha mildere symptomer på autisme enn gutter, og derfor har de vært vanskelige å fange opp tidligere.
Den veldige økningen i mistanken om autisme som helsetjenestene nå opplever, forklares med at skole, barnehage og foreldre generelt har fått mer kunnskap om hva slags symptomer denne diagnosen har. Personell i både skole og barnehage har fått kursing, og også på helsestasjoner er man nå mer obs på signaler om autisme.
I innvandrerbefolkningen er det også avdekket betydelig med autisme-diagnoser, men det har ekspertene foreløpig ingen forklaring på.
Et helt sentralt punkt i forklaringen på økningen, er at man i skolen bryr seg mer om de barna som sliter i faglig, og ikke minst sosialt i skolehverdagen. Dette er også årsaken til at diagnostisering av autisme er viktig. For ulike grader av autisme kan skape mange vanskeligheter for barn og unge, vonde dager hvor det er vanskelig å forstå hvorfor de har ekstra utfordringer faglig eller ikke klarer å henge med sosialt.
En diagnose er i seg selv bare en forklaring, men den gir jo også et godt grunnlag for å forsone seg med utfordringer det kan gi i et langt liv. Men kanskje aller viktigst for barn og unge er et godt grunnlag for å gi hjelp og god tilrettelegging for å mestre tilværelsen så bra som mulig.
Autisme-spekteret er vidt, og alvorlighetsgraden varierer veldig. Det er ikke alltid det er nødvendig med større utredning, men det er lett å forstå foreldre som blir fortvilte hvis deres bekymring ikke blir fulgt opp med en større undersøkelse.
Nå er sykehusets kapasitet presset på dianostisering, autisme er blitt deres største målgruppe. De tar ikke imot alle henvisninger. Da er det i så fall viktig at bekymrede foreldre blir møtt med annen god hjelp, av helsesykepleier eller fastlege og ikke skyves tilbake i uvisshet og fortvilelse.
Kan vi hjelpe
barn som sliter – så skal vi hjepe. Mennesker med autisme kan leve gode liv, men noen vil trenge litt hjelp til det.