– Jenter har ikke vært like enkle å fange opp
Ved Sørlandet sykehus er det en dobling av barn som henvises med mistanke om autisme. Nå skiller én gruppe seg ut.
– Spesielt jenter kan ha høyt fungerende autisme, som ikke tidligere har blitt fanget opp.
Det sier Kathinka Aslaksen, overlege og medisinskfaglig rådgiver ved Habiliteringstjenesten for barn og unge (Habu).
I løpet av de siste fem årene har antall barn som utredes for autisme nesten doblet seg. Dette gjelder særlig barn i alderen 0−9 år. Dessuten utredes langt flere jenter enn før.
Fædrelandsvennen møtte nylig med en småbarnsfamilie hvor begge barn fikk diagnosen barneautisme, og hvor også far blir utredet nå.
Kathinka Aslaksen mener det er tre årsaker til økningen:
● Både skole, barnehage og foreldre har blitt flinkere til å vite hva de skal se etter. Flere ansatte i barnehage og skole har fått kurs, og helsestasjoner er også mer obs på autisme nå.
● Med økt innvandring, har det også kommet flere barn med autisme. Men de vet ikke årsaken til hvorfor det er slik.
● Det er mer fokus på barn som ikke klarer seg godt på skolen.
– VANSKELIG Å FANGE OPP
– Flere jenter får diagnosen nå enn før. Jenter kan ha mildere symptomer på autisme enn gutter, og derfor har de vært vanskelig å fange opp, sier Aslaksen.
Møte med skolen kan være en stor utfordring for barn som har autisme. Aslaksen forklarer:
– Barn kan føle seg utenfor og annerledes, uten at de forstår hvorfor. Noen kan bli sinte og ag
gressive fordi de ikke blir forstått av andre.
Det handler om ulike sosiale vansker, og å ikke forstå hva andre mener, lese sosiale koder - eller gjøre seg selv forstått. Det kan også være vanskelig med fleksibilitet, og et ønske om at alt skal være slik det er.
– KREVENDE
– Barn og unge i autismespekteret har blitt vår største målgruppe, forteller Randi Damgård, enhetsleder ved Habu.
Hun forteller om stor pågang når det gjelder diagnostisering.
– Det er press på alle som jobber her, og på å dreie ressursene dit behovet er størst. Det at vi får så mange saker til utredning nå, gjør at annet arbeid blir nedprioritert hos oss. Det er krevende.
Hvis foreldre er bekymret for barnet sitt, burde de snakke med en fagperson, som en ansatt i barnehage, helsesykepleier eller fastlege.
– Foreldre kan bli engstelige uten grunn hvis de søker på nettet, og kan raskt tro at barnet har autisme hvis de er bekymret. Men noen ganger kan det handle om at barnets språk er forsinket i stedet, sier Damgård.
Å være forelder til et barn med autisme, kan være tøft, forteller Kathinka Aslaksen. Foreldre kan leke, synge og gjøre alt som alle andre foreldre gjør, men samtidig ikke få noe respons fra barna.
– Det kan være sårt å prøve å nå inn til barnet - men få lite tilbake. Foreldre kan føle seg avvist. Det kreves en helt spesiell foreldreinnsats til barn med autisme.
– KAN FØLE SEG AVVIST
Selv om barnehage, skole, fastlege er bekymret for et barn, og sender henvisning til Habu, kan en familie få avslag fra Habu.
– Har fastleger andre «briller» enn dere når de vurderer barnet?
– Det er ikke lett for en fastlege eller lege på helsestasjon som sjeldent ser barn med autisme, å vite hva de skal se etter. Vi er ekspertene. De kan komme med sine bekymringer, så vurderer vi om det kan være autisme eller ikke, sier Kathinka Aslaksen.
– VANSKELIG SITUASJON FOR FORELDRE
Ingvild Ulland er fastlege ved Søm legesenter og leder ved allmennlegeutvalget. Hun forteller at det også er andre tiltak enn henvisning til spesialisthelsetjenesten som kan være aktuell, blant annet kommunale tiltak som helsestasjon og familiesenter.
Men noen barn får avslag når fastlege sender henvisning til Habu.
– Det er en svært vanskelig situasjon for foreldre som mistenker sykdom hos eget barn, men ikke får de undersøkelsene de ønsker. Her prøver vi som fastleger å støtte så godt vi kan, samtidig som vi har en forståelse for at ikke alt trenger utredning.