Hvorfor er det så lite fokus på den finansielle krafthandelen?
Hvorfor skriver og snakker kraftjournalistene, kraftdirektørene og politikerne så lite om denne delen av kraftsystemet?
20 land er knyttet til det europeiske strømmarkedet. Det ligger en enorm kapital her. Bare Norges årsproduksjon på ca. 140 TWH inn i dette markedet, vil med en pris på 50 øre/kwh utgjøre 70 milliarder kroner! 1 øre/kwh mer for denne mengden kraft, utgjør 1400 millioner kroner!
Det er to typer børser i dette markedet:
På de fysiske kraftbørsene som Nord-pool, blir det kjøpt og solgt strøm ett døgn frem i tid. Spotprisen blir da fastsatt time for time gjennom døgnet. Disse fysiske strømbørsene som vi er helt avhengige av for å få balansen i strømleveringa, ser ut til å fungere bra.
På de finansielle kraftbørsene, som Nasdaq OMX, kan aktører selge og kjøpe derivater/strøm fra 2 døgn til 6 år frem i tid, fordelt på døgn, uker, måneder, kvartal og år. Men på disse kraftbørsene, som det finnes flere av i det europeiske strømmarkedet, er det også anledning for spekulanter til å kjøpe og selge derivater/strøm før den til slutt hvert døgn blir solgt på de fysiske strømbørsene. Hvem som helst av personer og selskaper i de 20 deltakerlanda som har kapital nok, kan visst kjøpe derivater/ strøm på de finansielle kraftbørsene. Disse strømspekulantene er veldig mediesky og anonyme, og vil sikkert ha minst mulig fokus på den enorme «penge-lekebingen» de har fått. Hvorfor er det ikke fokus på hvem disse spekulantene er? Og hvem er lobbyistene?
Spotprisen har aldri vært så lav som den var i 2020 med sine 11,6 øre/kwh. Hvorfor stiller ingen spørsmål om Putin, i sin energikrig mot Europa, også har brukt sine oligarker og oligark-selskaper til å kjøpe derivater/strøm for 2021, 2022, 2023 osv.?
Dersom det er slik at Putin bevisst strupte gassleveransene til