Bekymret for unge jenter som drifter rundt
Stadig flere unge jenter dropper ut av skolen, drifter rundt uten et fast sted å bo og er vanskelige å fange opp.
– Vi ser en økning i de helt unge som ikke fikser skolen og har stort fravær. Noen av disse ungdommene sliter vi med å få kontakt med, og vi opplever at for mange drifter rundt, uten fast sted å bo. Det gjelder spesielt unge jenter.
Det sier Annlaug Bragdø, rådgiver i Oppfølgingstjenesten (OT), som holder til på Mandal videregående skole. Oppfølgingstjenesten er en fylkeskommunal, lovpålagt tjeneste som arbeider med ungdom som har rett til videregående opplæring.
Målgruppen til Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, men skal nå utvides til 24 år.
Bragdø opplever at aldersspennet strekkes i begge retninger.
Vi starter allerede i 9. og 10. klasse, men burde startet tidligere, sier Bragdø.
Bare i ungdomsskolene i Lindesnes kommune var det i fjor 29 elever som ikke fikk vurdering på grunn av for stort fravær. Oppfølgingstjenesten opplever at ungdomsskolene i større grad enn tidligere ber om bistand til å håndtere fraværet til disse elevene.
Sammen med kollega Erling Telhaug bruker Bragdø all sin tid på å snakke med unge som har det vanskelig.
Sammen med ungdommen forsøker de å finne gode løsninger for å hjelpe eleven til å få ned fravær, fullføre fag og linjer eller ut i arbeid, alt etter hva ungdommen trenger og er motivert for.
Trygge relasjoner er avgjørende for om rådgiverne lykkes.
– Vi driver oppsøkende virksomhet og følger eleven tett. Vi ringer, henter og bringer, tilbyr samtaleturer i Furulunden eller andre steder og tilbyr Jobbskole for de litt eldre. Får vi ikke tak i
eleven, bruker vi nettverket vårt for å finne dem, sier Bragdø.
FORSVINNER GRADVIS
Ved Mandal videregående skole jobber tjenesten med rundt 160 ungdom som har utfordringer i skoleåret 2022/2023. Av disse er det like mange jenter som gutter.
Rådgiverne ved Mandal videregående jobber ekstra tett med 30 ungdommer, der en tredjedel av disse er svært vanskelige å få tak i.
Kontakten er ustabil. Det er krevende å få til avtaler og møtepunkter.
– Det er alvorlig at ti jenter ikke har eget hjem som hovedhjem. De fleste av disse sover hos venner, kjente eller eldre kjærester. Mønsteret vi ser er at jentene gradvis forsvinner fra skolen og finner venner blant de som ikke går på skole. Ofte er rus involvert, men ikke blant de helt yngste. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på disse jentene. Slik kan vi ikke ha det, sier Bragdø.
Oppfølgingstjenesten har jobbet mye med sårbare unge i 16–18-årsalderen. Også i denne aldersgruppen trenger stadig flere hjelp.
– Vi er bekymret når ungdom ikke kommer på skolen. Ungdommene mister ikke bare en læringsarena, men en viktig sosial arena. Mange i denne gruppen har ikke fritidsaktiviteter eller venner. Det blir en negativ og vond spiral, sier hun.
SOV I CAMPINGVOGN
Det er mange årsaker til at unge ikke ønsker å bo hjemme eller har høyt fravær.
For flere av ungdommene er hjemmesituasjonen krevende. Ikke alle har trygge og støttende voksne rundt seg.
Noen lever i fattigdom. Andre i hjem med vold og rus.
Enkelte sliter med mobbeproblematikk, har psykiske lidelser eller faglige utfordringer.
Men Bragdø presiserer at ungdommene de jobber med kommer fra alle typer hjem.
For noen år siden jobbet rådgiverne med ungdom som sov i biler utenfor eget hjem, i campingvogner, i parkeringshus og i haller.
Årsaken kunne være konfliktfylte hjem, eller at ungdommen fikk nye stesøsken eller halvsøsken de måtte dele rom med.
Da valgte noen av ungdommene å flytte ut for en periode.
– Vi ser mindre av dette nå selv om ungdom bor i campingvogner fra tid til annen. For øyeblikket er vår største bekymring rettet mot de unge jentene som ikke bor fast et sted, sier Bragdø.
Heidi Trægde Munksgaard, rådgiver for inntak og elevtjenester i Agder fylkeskommune, skriver i en e-post at temaet ikke har vært løftet på fylkesplan.
– Om dette er en generell utfordring kjenner vi ikke til, skriver Munksgaard.
RASTLØSE JENTER
Politibetjent Else Bjørnstad jobber ved forebyggende seksjon på Mandal politistasjon. I noen tilfeller ser hun jenter helt ned i 13–14-årsalderen som sliter med utenforskap og rus.
I perioder jobber politiet forebyggende med flere jenter enn gutter. Det kan variere i ulike årsklasser.
– Vi opplever at de unge jentene som kutter ut skole og driver rundt er rastløse og søker spenning. Ofte blir rus en del av bildet. Jeg er bekymret for disse jentene, og skulle gjerne fortalt dem at vi er der, passer på og at ting kan bli bra. Men det er vanskelig å oppnå en relasjon når de helst vil gjøre som de vil.
SINTE, UNGE JENTER
– Det er mye sinne blant disse unge jentene. De er sinte på systemet og føler seg misforstått. De stikker av fra skolen og hjemmet, og finner ofte noen i samme situasjon. Store deler av kommunikasjonen foregår på Snapchat. Der introduseres de for mye negativt, sier Bjørnstad.
Hun sier at noen jenter opplever at det er turbulent i hjemmet. Andre har en historikk med mobbing. De føler seg ikke inkludert og har utfordringer med skolesystemet. Det er også jenter som har hatt gode oppvekstsvilkår, men store utfordringer med grensesetting.
– Fra mitt ståsted opplever jeg at skolesystemet gjør så godt de kan, men at det kan bli misforståelser. Ungdommen mot skolen med foreldrene imellom. Muligens ville det vært en idé å få inn en utenforstående mekler, uavhengig av skolesystemet, sier Bjørnstad.
DESTRUKTIVE FORHOLD
Politiets erfaring er at jentene som utvikler kjærlighetsforhold og flytter til eldre kjærester er fra 15–16 år og oppover.
Bjørnstad sier at politiet har
ganske god kontroll på jenter under 18 år, men at de gradvis mister oversikten når jentene blir myndige.
Når kvinnene blir eldre er det vanskeligere å hjelpe dem, og det er større sjanse for at de utvikler en rusavhengighet.
– Jeg har fulgt noen av disse jentene over år, og ser at ikke alle klarer å komme ut av spiralen. Vi har en del oppdrag der vi oppsøker unge kvinner som vi vet er i slike forhold. Særlig kvinnelige politibetjenter tar seg tid til en ekstra prat med dem.
Bjørnstad forteller at forholdene ofte er destruktive, med krangling, vold og rus.
Felles for flere av de unge kvinnene er at de ikke tør å anmelde kjæresten for voldsbruk. De har selv utviklet et rusproblem og finner seg i det.
Men det skal være nulltoleranse for kroppskrenkelser.
Mennene som selger narkotika er ofte i 30–50-årene, og populære blant jentene.
– Hos disse mennene er det mye trafikk, og jenter kommer og går. Vi vet at en del av betalingen for stoffet foregår med kroppen. Er jentene attraktive nok, kan de betale seg eller sin egen kjæreste ut av narkotikagjeld. Utfordringen til politiet er at jentene ikke kommer til oss og forteller det, sier
Bjørnstad.
OPPRETTER NY STILLING
Anette Strandmyr Fidje er SLT-KOordinator (samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) i Lindesnes kommune
– Vi kjenner absolutt til denne målgruppen. Det er en del sårbare jenter i utenforskap i Lindesnes kommune. Det gjelder flest jenter i videregående skole, men også noen i ungdomsskolen. Ulike tjenester jobber nå sammen for å finne ut hva som passer best for den enkelte. Det viktigste for denne gruppen er å få dem inn i ordinære rammer, sier Strandmyr Fidje.
Hun er glad for at det nå er opprettet en prosjektstilling som skal jobbe med rusproblematikk blant ungdom i kommunen, og mener man må utfordres til å tenke annerledes for å klare å følge unge opp over tid.
– Som samfunn har vi ansvar for å gi disse jentene muligheter de er i stand til å mestre, og vi må hjelpe dem til å stå i det over tid. Målet er å komme inn tidlig. Det er vanskeligere å ta tak når problemene har oppstått, sier Strandmyr Fidje.
TEKST: 917 91 298