Litt mer modig
Jeg vil berømme Prosjektgruppa for nullvisjonen mot vold og overgrep som i disse dager fremlegger kartleggingsrapporten presentert i Fædrelandsvennen 17.03-23.
For å skape reell endring må man først forholde seg til der man er, er et viktig organisasjons-psykologisk prinsipp. Vi leser at prosjektet finner årsak til at grove krenkelser kan få pågå:
«Kartleggingens hovedfunn er et fagfelt styrt av frykt, benektelse, ensomhet, handlingslammelse, uavklart arbeidsfordeling og mangel på rutiner som fungerer». Prosjektgruppa forholder seg altså til disse vanskelige forhold, noe som gir muligheter. Faktorene her beskrevet er emosjonelle, som frykt og unnvikelse på grunn av frykten. Videre beskrives «det er systemet som svikter, ikke enkeltmennesker».
Jeg påstår at det er enkeltmennesket i systemet som må styrkes, fordi det er enkeltmenneskets handlinger som er avgjørende for å redde liv. Og da må vi først forstå og anerkjenne individenes drivkrefter og dekke deres behov.
Som Pp-rådgiver satt jeg i et møte angående stor og langvarig bekymring for et barn med alvorlige symptomer. Lederen erkjente at meldeplikten til barnevernet klart var oppfylt, men ville likevel ikke melde, fordi hun var redd for foreldrenes reaksjon. Utfordringen er nettopp at fagfolk har kunnskap til rasjonelt å gjøre det de vet de burde gjøre, men den emosjonelle faktor, redsel, er sterkest og overstyrer adferden.
Vi mennesker er programmert først og fremst til å redde oss selv, men da er det utopisk å tro at vi kan redde andre. I møtet ble også andre vitne til at voksne først og fremst beskytter seg selv, slik læres nye fagfolk opp og redselen styrkes.
Nå som prosjektets kartlegging avdekker at frykt er avgjørende årsak til, burde et konkret tiltak være «Handlingsmål: litt mer modig» med dertil de kompetanseutvikling og verktøy som finnes på feltet. psykologisk samfunnsviter, Søgne