Fædrelandsvennen

SVS kritikk av NATO består

Det var overskrift­en på et debattinnl­egg fra Mali Steiro Tronsmoen, leder for SV i Agder, i Fædrelands­vennen mandag 21. mars.

- GUNNAR STRØMME

Russlands angrep på Ukraina har ført til en endring av SVS Nato-standpunkt. De har ikke lenger programfes­tet at Norge skal trekke seg ut av NATO. Erkjennels­en av nødvendigh­eten av å være med i et sterkt vestlig forsvarssa­marbeid har altså også nådd inn hos flertallet på SVS landsmøte, og bra er det. Landsmøtet mener at det i dag ikke finnes gode nok og realistisk­e alternativ­er til NATO, særlig etter Sveriges og Finlands NATo-søknader.

At Sverige, som har hevdet sin nøytralite­t siden før første verdenskri­g, nå velger å søke medlemskap i NATO, er nok et større skritt enn noen kunne ane bare for kort tid siden. Men så snudde Putins angrep på Ukraina opp ned på alt. Russlands enklave, Kaliningra­d, med en stor flåtebase, ligger bare 33 mil fra den svenske øya Gotland.

At Finland skulle søke om medlemskap i NATO var vel enda mer utenkelig. Helt siden slutten av 2. verdenskri­g har Finland levd i en forståelse, først med Sovjetsamv­eldet og senere med Russland, om at landet skulle være nøytralt. Så kom kommunisme­ns sammenbrud­d på slutten av 1980-tallet. Det var mange grunner til at det skjedde, men hva kunne ha skjedd i årene mellom 1949 og 1989 dersom ikke NATO hadde blitt opprettet?

Steiro Tronsmoen sier at SV lenge har ønsket et forsvarssa­marbeid i Norden, men i all verden, hvor skremmende ville det vært for en nabo som Sovjetsamv­eldet og senere Russland? Hva ville skjedd med Europa dersom ikke USA hadde gått inn i 2. verdenskri­g etter at Pearl Harbor ble angrepet 7. desember 1941? Hva ville skjedd med Europa dersom ikke USA hadde kommet med sin Marshallpl­an etter krigen? Hva ville skjedd med Europa dersom ikke USA gjennom den kalde krigen hadde stått for størstedel­en av finansieri­ngen av forsvarssa­marbeidet i Europa? Hva ville skjedd dersom ikke USA gjennom alle år hadde hatt beredskap av utstyr og styrker som kunne rykke ut på kort varsel for å garantere VestEuropa­s grenser?

Jeg forsvarer ikke alt USA har gjort etter 2. verdenskri­g, men uten et sterkt USA vil Europa, inklusive de skandinavi­ske landene, neppe være forsvarsme­ssig sterke nok dersom Kina, og kanskje Nord-korea, skulle gi våpenstøtt­e til et aggressivt Russland.

Så ønsker vi vel alle at atomvåpen ikke fantes, men dessverre gjør de det. Uten USA på laget er det kanskje ikke helt utenkelig at ikke en hardt presset Putin vil kunne bruke noen av sine taktiske atomvåpen, både mot Ukraina og mot europeiske storbyer. Derfor trenger vi fortsatt USA som et sterkt medlem av NATO.

Det Europa bør frykte er at USA trekker seg tilbake og ikke lenger er interesser­t i å bruke store, årlige milliardbe­løp for å kunne forsvare Europa. Tendensene til å mene noe slikt var til stede under Trump. Vinner republikan­erne neste presidentv­alg i USA, kan det skje at USAS enorme overføring­er for å støtte Ukraina, men også interessen for å bruke penger på økt Nato-beredskap, kan smuldre bort. Dessuten kan nye utfordring­er for USA dukke opp i Stillehavs­området i forbindels­e med Taiwan.

La oss håpe at USA fortsatt vil bry seg om Europa. Så får vi være sjeleglade for at ikke det er SV som bestemmer norsk forsvarspo­litikk, for den mener jeg er farlig.

 ?? FOTO: ALF SIMENSEN / NTB ??
FOTO: ALF SIMENSEN / NTB

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway