Ny brexit-avtale mellom Storbritannia og EU om Nord-irland
Med en ny avtale har kanskje statsminister Rishi Sunak bidratt til å løse grenseproblemet mellom EU og Storbritannia. Men ikke alle er enige om veien videre.
Etter lange forhandlinger har Brussel og London kommet frem til en bærekraftig løsning. Det sentrale i avtalen er skillet mellom varehandel og transport internt i Storbritannia på den ene siden og det som skal over grensen til Irland og EU på den andre.
Den nye avtalen innebærer at det blir enklere å sende varer fra Storbritannia til EU.
Varer fra Storbritannia til EU skal fortolles. Varer fra England, Skottland og Wales til Nord-irland skal ikke fortolles. Varer til fortolling merkes rødt; tollfrie varer merkes grønt.
Da statsminister Sunak presenterte skissen til avtalen, satt metaforene løst: Intern britisk handel skal følge et «grønt spor» og være fri for kontroller og skjemavelde. Varer for eksport til EU skal følge «rødt spor» og etterprøves gjennom kontroller og merkes individuelt.
Grensespørsmålet mellom Irland og Nord-irland ble tidlig et nærmest uløselig problem i brexitforhandlingene. Med Storbritannia ute av EU, ville grensen trekkes mellom republikken Irland som Eu-medlem og den britiske provinsen Nord-irland. Samtidig skulle den samme grensen være åpen for handel og annet samkvem, noe den nordirske Langfredagsavtalen fra 1998 forutsatte.
I to år har varer til og fra NordIrland og resten av Storbritannia vært pålagt fortolling. Varehandelen har lidd under et voksende skjemavelde og byråkrati, i realiteten det samme som råder mellom utmeldte Storbritannia og EU.
Slik var det fra første stund tydelig at Nord-irland på et vis måtte være både innenfor og utenfor EUS indre marked og tollunion. Nord-irland befant seg i et slags grenseland mellom Storbritannia og EU etter brexit. Og jo større avvik fra EUS standarder Storbritannia tok sikte på, jo vanskeligere ville det bli for den nord-irske regionen i grenselandet. tter drøyt to år med dette systemet, er det åpenbart at det ikke har fungert. Mat, næringsmidler og medisiner har vært særlig trøblete, grunnet svært strenge regler i brexitavtalen.
Det har ført til de rareste konsekvenser. Frakt av pølser fra Yorkshire for salg i Nord-irland ble vanskelig. Frakt av settepoteter over Irskesjøen ble nesten umu
Elig. Og planting av eiketrær til ære for dronningens platinajubileum ble problematisk.
Uvanlige og uvante handelshindre var nå blitt en del av britenes innenrikshandel, til stor misnøye blant politikere og innbyggere i Nord-irland. Den nye avtalen vil gi partene innsyn i hverandres data om grensebevegelser. Helheten i det man har blitt enige om speiler tillit. Det med tillit er nytt. Så langt har forholdet mellom EU og Storbritannia vært preget av gjensidig mistillit.
Enigheten omtales som Windsor-avtalen og skal erstatte den mye omtalte Nord-irland-protokollen.
Da Theresa May gikk av som statsminister sommeren 2019, var det etter mange fåfengte forsøk på å løse Nord-irland-spørsmålet. Etterfølgeren Boris Johnson var frimodig nok til å skrive under på en avtale med EU som kamuflerte snarere enn løste grenseproblemet.
Hvis den irske landegrensen skal holdes åpen, var resonnementet fra Johnson, får vi heller ordne med nødvendige kontroller et annet sted.
Slik fikk Johnson gjennomført utmeldingen av EU. Da utenforskapet trådte i kraft, var det med en grense som ble trukket i Irskesjøen, mellom det britiske fastlandet og den grønne øya.
Nord-irland skulle på sin side være underlagt EUS reguleringer og handle fritt med naboene sør for grensen (og med hele EU). Dermed kunne grensen på fastlandet mellom Irland og Nord-irland holdes åpen. ritene og EU håper den nye tilliten og avtalen skal smitte over på partene i Nord-irland, og især Det demokratiske unionistpartiet (DUP).
Partiet har i et snaut år nektet å ta del i de politiske institusjonene i Belfast, den desentraliserte regjeringen og forsamlingen i provinsen. Denne nekten har vært i pro
Btest mot den tidligere ordningen, Nord-irland-protokollen.
DUPS oppfatning har vært at Nord-irland-protokollen lenket Nord-irland fast til Irland, med en slags husmannskontrakt med EU. nionistene og DUP ønsker ikke at Nord-irland skal behandles annerledes enn andre nasjoner i Storbritannia. Frykten er at de på sikt står i fare for å bli løsrevet fra sine britiske allierte. Bak spøker også uroen for å havne i skvis internt i Nord-irland, etter at valget der i mai 2022 for første gang gjorde republikanske Sinn Fein til største parti i provinsen.
Vil den nye avtalen være nok til å overbevise DUP? Det vil den nærmeste tiden vise.
I forsøket på å overbevise unionistene viste Sunak til punktet i den nye avtalen som omtales som «Stormont-bremsen». Folkeforsamlingen i Nord-irland kan stanse nye Eu-direktiv som gjelder for Nord-irland. Da må minst 30 representanter fra to ulike partier appellere til den britiske regjeringen. På vegne av Nord-irland kan den britiske regjering dermed bruke reservasjonsretten.
Den reservasjonsretten er neppe så funksjonell i praksis. Fra EUS side viser man til den som en kriseløsning. Reservasjonsretten
Uligner den retten Norge har, men svært sjelden praktiserer innenfor EØS. Prinsipielt viktig kan den likevel være. Kanskje er den nok til å gi begge sider i Nord-irland troen på sin egen selvstyremodell så vel som hopehavet med både Storbritannia og EU. Det begynner å haste med å bli enige om en felles vei videre. I april markeres de 25 år som har gått siden Langfredagsavtalen satte et punktum for tiår med vold, uro og terror mellom partene i Nord-irland.
Selvstyremodellen med delt makt mellom partene ble opprettet da, en skjør modell som fordeler makt og innflytelse og forsøker å holde samfunnet samlet om fred og fremgang. Brexit har bidratt til at hele den modellen har levd farlig i senere år. I april vil alle gode krefter håpe man kan enes om å rette ryggen og se fremover.
Det begynner å haste med å bli enige om en felles vei videre.