Kloke forslag i ny opplæringslov
Regjeringen har i disse dager lagt frem forslag til nye opplæringslov. Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til over 820.000 barn og unge og er en av våre viktigste lover.
Opplæringsloven er nå 25 år, og den er blitt endret nesten hvert år siden den ble vedtatt. Derfor har det denne gangen vært behov for en helhetlig gjennomgang av loven. Mange av reglene i loven videreføres, men den inneholder også forslag om mange nye regler.
Det sentrale i den nye loven er:
● Flere skal kunne fullføre videregående opplæring
● Tydeligere elevperspektiv i loven
● Styrker arbeidet med tidlig innsats Høyre-regjeringen snakket mye om fullføring av videregående skole, og de sa seg fornøyd med målet om at 9 av 10 skulle fullføre videregående. Denne regjeringen flytter fokuset fra fullføring til kvalifisering. Elevene skal nå bli mer kvalifisert for å komme inn på videregående opplæring gjennom en mer praktisk og variert grunnskole, og de skal bli kvalifisert for arbeid når de kommer ut av videregående opplæring. Vi vet at det er altfor mange unge uten arbeid i vårt fylke, gjennom disse endringene vil flere kunne fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg for arbeidslivet. Så dette handler også om flere i arbeid.
Regjeringen vil sikre skoleelevers rett til å si sine meninger og bli lyttet til i alle saker som gjelder dem selv. I forslaget til ny opplæringslov lovfestes elevenes rett til å medvirke og ytre seg og bli hørt. Deres meninger skal vektlegges i samsvar med elevens alder og modenhet. Det er ingen generell regel om dette i dagens opplæringslov.
Det innføres også en overordnet regel om skoledemokrati. Skolen skal sørge for at elevene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen. Godt elevdemokrati avhenger av god hjelp og støtte fra skolen. I lovforslaget lovfestes det at skolen skal oppmuntre elevene til å delta i skoledemokratiet og at skolene skal hjelpe elevene med dette. Regjeringen er opptatt av at lovfestingen øker bevisstheten og styrker etterlevelsen av barns rett til medvirkning.
Regjeringen er opptatt av tidlig innsats, og i forslaget til ny opplæringslov videreføres skolens plikt til å gi tilpasset opplæring. Plikten innebærer at både organiseringen av opplæringen, de pedagogiske metodene og progresjonen i opplæringen skal tilpasses det at elever har ulike evner og forutsetninger, derfor tydeliggjør lovforslaget hvordan skolen skal jobbe for å sikre at alle elever får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. I forslaget videreføres også dagens regler om at skolen skal sørge for intensiv opplæring for elever på 1. – 4. trinn i lesing, skriving eller regning. Regler om intensiv opplæring er derfor en del av den tilpassede opplæringen. Forslaget slår også fast at det som hovedregel er lærere som skal gi tilrettelagt opplæring og at lærerne må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Dette er en videreføring av dagens regler, men det er nytt at det presiseres så tydelig i loven.
Det er mange som er opptatt av og bekymret for det ufrivillige skolefraværet, ofte kalt skolevegring.
Fravær har mange ulike årsaker, og elever med høyt fravær er ei sammensatt gruppe. Nå foreslås det å lovfeste plikten til å følge opp elever med fravær fra opplæringen. Formålet med dette er å bidra til mer nærvær i skolen og å forbedre hver enkelt elevs mulighet til å delta i opplæringen og ikke minst fullføre og bestå.
Formålet med den nye loven er å få en oppdatert opplæringslov som er mer tilgjengelig, tydelig og forståelig. Lovforslaget er bedre tilpasset dagens og framtidens samfunn og hverdag i opplæringssektoren i Norge. Loven skal sikre alle en opplæring av høy kvalitet, et trygt læringsmiljø, og medvirkning i forhold som angår en selv. Kunnskap til alle gir også muligheter til alle.
Dette er viktig for hvert enkelt menneske, men det er også viktig for et stabilt og godt velferdssamfunn. Det at alle møtes i de samme klasserommene og gjennomgår den samme opplæringen, det bidrar til et samfunn med høy tillit, sosial mobilitet og små forskjeller.
Fellesskolen er en del av grunnmuren i den norske velferdsstaten, og den legger til rette for at alle barn skal ha like muligheter til utdanning, uavhengig av hvor man bor, sosial bakgrunn, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønn. Opplæringsloven er det sentrale rettslige rammeverket for at skolen skal kunne lykkes med sitt viktige samfunnsoppdrag.
❞ Nå foreslås det å lovfeste plikten til å følge opp elever med fravær fra opplæringen.