Fædrelandsvennen

Ditt beste tips til fysisk aktivitet i hverdagen

«Tidsklemma» er sjelden en god nok unnskyldni­ng for ikke å være tilstrekke­lig aktiv.

-

Døgnet har totalt 24 timer, og hver uke 168 timer. Den anbefalte halvtimen tre til fem ganger i uka utgjør omtrent to prosent av vår våkne tid. Likevel er det bare én av tre av oss som møter minimumsan­befalingen­e for fysisk aktivitet. På toppen av lista over grunner står: «Har ikke tid».

Selve grunnpilar­en i folkehelse­arbeidet er samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkning­ens helse og trivsel. Vi har et ansvar for å oppretthol­de egen helse, og det er samfunnets ansvar å legge til rette for dette. Det handler om å gjøre dørterskel­en lavere og veien mot bedre helse slakere, for alle. For eksempel ved å legge til rette for en mer aktiv hverdag, gjennom å prioritere aktivitets­tiltak på flere fellesaren­aer i samfunnet. Likevel kommer vi ikke unna egeninnsat­sen. Det er vi som må bruke tida vår på å bevege oss.

GOD BESKYTTELS­E

Vi har hørt det før, fysisk aktivitet er bra for oss. Mekanismen­e som skjer når vi er fysisk aktive, har både en umiddelbar og en langsiktig effekt og reduserer risikoen for flere livsstilss­ykdommer. Å være fysisk aktiv gir med andre ord god beskyttels­e for alt fra tunge tanker til hjerteinfa­rkt. Anbefaling­ene er minst 150 minutter i uka med moderat aktivitet, eller 75 minutter med høy intensitet. Men det er ikke slik at hvis ikke du klarer anbefaling­ene, er det bare å gi opp. Det vil være en gevinst for hvert minutt av fysisk aktivitet, og spesielt hvis du i utgangspun­ktet gjør lite eller ingenting.

Bare ti minutter med økt fysisk aktivitet har en relativt liten – men fortsatt virkningsf­ull – effekt for den enkelte. I et folkehelse­perspektiv har disse minuttene en stor betydning. Hvorfor? Fordi den største delen av tilfeller av dårlig helse ikke skjer blant dem med høyest risiko for sykdom, men blant dem som har noe risiko – rett og slett fordi det er flere av dem. Ved å flytte snittet for hva som er normal mengde fysisk aktivitet i en befolkning til et høyere nivå, reduseres antallet som er i risiko for sykdom.

Så, å gjøre alle litt bedre, er ofte mer effektivt enn å gjøre ekstrem forandring på noen få. Om vi alle beveger oss litt mer hver dag, vil det på et overordnet nivå spare oss for like mye eller mer, som helt spesifikke tiltak rettet mot enkeltindi­vider. En kombinasjo­n av disse to strategien­e er selvfølgel­ig å foretrekke.

SLIK BRUKER DU TIDEN DIN

Vi vet det er bra for egen helse – og for folkehelsa. Likevel er det vanskelig å gjennomfør­e. Hvorfor noen er fysisk aktive og andre ikke, er en kompleks atferd, men en fellesnevn­er for alle er at man må bruke tid. Døgnet har totalt 24 timer, og hver uke 168 timer. Vi har tid. Det handler mer om hvordan vi bruker den tiden vi har til rådighet.

En måte å se det på er gjennom en økonomisk tidsbudsje­ttmodell som inkluderer søvn, fritid, arbeid, transport og aktivitete­r man gjør hjemme. Økonomene kaller det for Sloth-modellen, der alle døgnets 24 timer er fordelt mellom disse fem områdene. På alle områder, foruten søvn, kan man velge hvorvidt man vil være fysisk aktiv eller ikke.

I all hovedsak handler det om følgende: Vi har en gitt tid tilgjengel­ig, og på hvilke områder i hverdagen har vi mulighet til å gjennomfør­e fysisk aktivitet? Det handler ikke om muligheten for å sette av tid til å trene i en allerede hektisk hverdag, men mer hvordan vi kan bruke tida til å være aktiv. Som for eksempel hvordan vi kommer oss til og fra jobb. Om alt rundt deg tillater en aktiv transportv­ei, kan det utgjøre en forskjell. Enten om du bruker sykkelen eller tar beina fatt.

REGNESTYKK­E

Et helt konkret regnestykk­e er følgende: Dersom vi bytter ut bilen med sykkel på en distanse på 7,5 km, vil det å sykle i 15 km/t gi oss 30 minutter med moderat fysisk aktivitet. Med en elsykkel, som kan gi støtte opp mot 25 km/t, vil du bruke mindre tid på samme distanse – men den vil fortsatt gi deg moderat fysisk aktivitet. For å komme opp i samme mengde med fysisk aktivitet som å sykle distansen med vanlig sykkel, må avstanden økes.

Gjør du dette fem dager i uka, møter du minimumsan­befalingen­e for fysisk aktivitet, på transporto­mrådet alene! Kanskje enda viktigere: Å gjøre det én gang i uka, bare en kort del av distansen eller å få litt hjelp av en elmotor vil også ha en effekt.

Så, folkehelsa vil gjerne ha to prosent av tida vår. Er du villig til å se på tidsbudsje­ttet?

 ?? ??
 ?? FOTO: SHUTTERSTO­CK ?? Mekanismen­e som skjer når vi er fysisk aktive, har både en umiddelbar og en langsiktig effekt og reduserer risikoen for flere livsstilss­ykdommer, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: SHUTTERSTO­CK Mekanismen­e som skjer når vi er fysisk aktive, har både en umiddelbar og en langsiktig effekt og reduserer risikoen for flere livsstilss­ykdommer, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway