Dette påvirker økonomien din i 2024
Høye renter og prisvekst kommer til å prege 2024 vel så mye som 2023. Slik blir lommeboka di påvirket – og dette bør du ta høyde for.
– Vi har vært gjennom et år som er preget av både sterk prisvekst og kraftig økende renter, og det har gått kraftig ut over økonomien til de fleste familier, sier Tore Grobæk Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Sør.
2023 ble året der rentene galopperte, matvareprisene skjøt i været og permitteringene kom stadig hyppigere gjennom høsten.
Ekspertene Fædrelandsvennen har snakket med levner ingen tvil om at rystelsene fra 2023 også vil prege folks lommebøker i 2024.
Dette er faktorene ekspertene mener vil påvirke privatøkonomien mest gjennom neste år: Rentetrykket vil være høyere Matprisene vil holde seg høye Store ulikheter i lønnsvekst Strømprisene ser ut til å bli lavere
HØYE RENTER
Etter at Norges Bank i desember hevet renta for 14. gang siden høsten 2021, peker mange mot at rentetoppen er nådd, mens andre økonomer er mer nøkterne og utelukker ikke ny renteheving.
Det sender uansett de nominelle rentene på mange boliglån opp mot seks prosent på nyåret.
– Selv om det ser bedre ut nå, vil rentenivået i 2024 være høyere enn i 2023 når man ser på snittet, sier sjeføkonomen.
I snitt har styringsrenta i 2023 ligget på 3,5 prosent, mens den er ventet å ligge på dagens 4,5 prosent langt ut i 2024.
– Jeg tror det er mulig å sette ned renta allerede før sommeren, og så vil den settes ytterligere ned i løpet av året. Usikkerheten ligger i hvor lang tid det tar, sier Vamraak, som har følgende råd til de som i dag sliter med å sette av penger til sparing i dyrtiden.
– Når renta begynner å gå ned, er det lurt å begynne å spare et lite beløp, og deretter sette av mer etter hvert som renta går videre
ned. Da kan man skape gode vaner, sier han.
LAVERE FASTRENTE
Førsteamanuensis Dag Jørgen Hveem ved UIA er tydelig på at forbrukere må stålsette seg for at renta kan stige ytterligere, selv om det motsatte per nå er mest sannsynlig.
– Det er usikkert hvor mye den skal ned, og når det skjer, sier han.
Susanne Andersen er blant de som har merket at særlig boliglånet og matbudsjettet har blitt dyrere det siste året, og som har gjort som Hveem anbefaler.
– Vi har forberedt oss på at det vil bli det samme i ett år med blant annet høye renter, og så får vi heller bli positivt overrasket dersom det snur, sier hun.
I 2023 ble hun mor for andre gang, og forteller at familien nå er forberedt på at også 2024 kan bli et år med økte utgifter.
LITE IGJEN TIL SPARING
– Vi merker det mest på at det ikke er mye igjen til sparing, sier tobarnsmoren.
Hun handler mye brukt, og har også prøvd å kutte ut unødvendige utgiftsposter som strømmetjenester og kafébesøk det siste året.
Hveem ved UIA peker på fastrente som en mulig løsning for noen.
– Nå får man lavere fastrente enn flytende rente, og det indikerer at markedet forventer nedgang i rentenivået, trolig i annet halvår av 2024 og gjennom 2025, sier Hveem.
Banker som Nordea og DNB tilbyr fastrente fra 4,5 og 4,59 prosent over fem år.
Det gir en fin anledning til å redusere renterisikoen noe:
– Hvis man binder deler av lånet, garderer man seg mot høyere renter samtidig som man beholder fleksibiliteten på resterende del. At man da ikke helt vet man om man skal ergre eller glede seg når renta går opp eller ned, bør være greit å leve med, mener Dag Jørgen Hveem.
– GÅR I TAKT
Både Vamraak og Hveem er tydelige på at forbrukere må være forberedt på at det ikke blir billigere å være forbruker i 2024.
– Rundt halvparten av det vi konsumerer er importbasert, og det viser seg på prisene. Det har sammenheng med at kronekursen totalt har svekket seg over tid, selv om den har styrket seg i det siste, sier Hveem, og viser til dagligvarekjempene Norgesgruppen, Rema og Coop.
– De er flinke til å utnytte at mange av oss er sløve og lite prisbevisste når vi handler. De bevisste forbrukerne blant oss, sparer betydelige beløp sammenlignet med de av oss som hiver varene i handlekurven uten nærmere ettertanke, fortsetter han.
Hveem forsker ikke selv på matvarepriser, men viser til forskningsleder Alexander Schjøll ved Oslomet uttalte tidligere i høst til TV2 at man bør sette av 4 prosent mer i matbudsjett til neste år sammenlignet med i år.
LØNNSFEST UTGÅR
Sjeføkonomen i Sparebanken Sør tror prisveksten også gjennom neste år vil ligge over fire prosent, og at det vil ta lang tid før målet om to prosent inflasjon er nådd.
– Lønnsveksten følger i stor grad prisveksten, men det er individuelle forskjeller i bransjer der noen kommer til å slite, og man heller ikke kan vente for mye reallønnsvekst.
Han peker på at bygg- og anleggsbransjen, deler av varehandelen, og deler av reiselivet og restaurantnæringen har dårligere utsikter.
I den andre enden av skalaen er energibransjen, både innen fornybar energi og leverandører til oljenæringen.
– Man bør holde godt på en god jobb. Kanskje 2024 ikke er tiden for å eksperimentere med skifter, særlig ikke innen bygg, anlegg og varehandel. Jeg tror vi vil se færre gründere og oppstartsbedrifter, sier Hveem.
LAVERE STRØMPRISER
De mest positive utsiktene for 2024 er det Lene Hagen som ser i sin glasskule. Hun er senioranalytiker i analyseselskapet
Volue Insight, og overvåker strømprisene i Europa.
– Det blir noe bedre vinter enn vinteren i år. Vi ser ut fra dagens priser at vi tydelig kan dra nytte av utenlandskablene, sier hun til Fædrelandsvennen.
Kommende januar vil strømmen i snitt koste sørlandske husstander 90 øre per kilowattime i januar. Det er over 30 prosent billigere enn januar i år.
– Vi går inn i januar med i utgangspunktet kaldt og tørt vær i Norden, men på kontinentet er det relativt mildt og godt med vind, og det vil kunne begrense prisutviklingen i Norden, sier Hagen.
MER IMPORTSTRØM
Dette fører til at forbruket på kontinentet ikke blir så høyt. Det bidrar positivt til de nordiske prisene gjennom redusert eksport, og import fra landene rundt oss i perioder av dagen.
– Det er mye fokus på det negative med strømkablene, men nå ser vi også tydelig at de kan gi et positivt bidrag, påpeker analytikeren.
Hun peker på flere faktorer som per nå spiller positivt inn på strømprisen i regionen:
Lavt forbruk, høye temperaturer og godt med vindproduksjon i Europa.
Sterk økning i ny, fornybar produksjonskapasitet på vind- og solkraft i Europa siste året og forventning fremover. God lagerkapasitet og tilgjengelighet på gass i Europa, samt rask utvikling an ny infrastruktur og lagringskapasitet for gass i Europa.
Positiv utvikling i infrastrukturen, utvekslingsforbindelser mellom landene Relativt stabile leveranser på kjernekraft gjennom året fra Frankrike.
I tillegg er fyllingsgraden i magasinene i Sør-norge på et nært normalt nivå, mens den er litt under normalen i nord.
Samtidig legger hun til at det er flere risikoelementer som kan ødelegge det optimistiske bildet. Det inkluderer dårligere vær enn antatt, utfall av kjernekraftproduksjon i Norden.
Prognosen fra Volue er lavere priser i første kvartal av 2024 enn året før, og deretter videre en ytterligere reduksjon i andre kvartal inn mot sommeren.