Hva er en Fellesnemd, og hva skal den gjøre?
Hvis folkeavstemningen ender med flertall for å beholde dagens kommune, så er det bare å glemme hele spørsmålet. Hvis det derimot blir flertall for deling, så vil ordet «Fellesnemd» bli årets ord i både 2024 og 2025.
Her følger en kort innføring. Ved en eventuell kommunedeling så er det «noen» som må forberede og lage de nye kommunene. (Kristiansand inkludert). Dette «noen» kalles en Fellesnemd. Det er en formidabel jobb som ligger foran dem.
Det er dette arbeidet regjeringen og reverseringstilhengerne ikke synes å forstå omfanget av. Det bagatelliseres til det komiske.
Bare for å regne litt enkelt på det: Si at oppløsningen koster «bare» 300MNOK, og at 2/3 av dette er arbeidstimer. Dette tilsvarer omtrent 100 personer på fulltid i to år, for å omorganisere 10.000 mennesker og deres arbeids og tjenesteforhold. Alt fra innkjøp av dopapir, til It-systemer, husleie, arkivsystem, bil-avtaler, lønn, etc.
Så kan vi gjøre en tankeøvelse: Under sammenslåingen jobbet alle med entusiasme og tro på at de skulle skape noe nytt og bedre. Og det ble faktisk ganske så bra, og et godt utgangspunkt for fremtidige forbedringer. vordan vil dette arbeidet bli nå ved en eventuell deling? Jo da. Det er det stort sett de samme menneskene som må jobbe med de samme detaljene. En gang til. Men denne gangen tror de ikke på det de gjør. De tror at resultatet vil gi dårligere tjenester. Alle utredninger, alle rapporter og alle fagfolk sier at dagens struktur gir best utgangspunkt for å levere gode tjenester. Høres ikke ut som et oppsett rigget for suksess, spør du meg. For hvor skal vi finne 100 kompetente personer som ønsker å jobbe mot sin overbevisning, motivert for å levere den innsatsen som unektelig vil kreves?
Joda. De finnes. Vi mennesker er fantastiske sånn. Administrasjonen jobber faktisk helt upartisk etter de føringene og arbeidsbeskrivelsene de har. (På tross av reverseringstilhengernes påstander om noe annet.) Byens politikere vil brette opp ermene, og stå på til det beste for sine velgere.
Så da kan vi krydre tankene litt: Sett at blant de 100, så er det 10 representanter fra reverseringsmiljøet. De vil ha et enormt press på å levere på de svulstige løftene de har gitt befolkningen. Løf
Hter de ikke vil ha nubbesjans til å innfri. Omfanget av interkommunalt samarbeid vil bli stort. For selvfølgelig skal vi fortsatt hjelpe hverandre. Men dette arbeidet vil like selvfølgelig foregå etter likhetsprinsippet. Sagt litt forenklet: Søgne/songdalen vil i beste fall få like gode tjenester som resten av Kristiansand, ikke bedre. Hva skjer med legevakten? Jo.
Utbryterkommunen(e) får lov til å betale seg plass på Eg, og Tangvall legevakt legges ned. For det er ingen grunn til at Tangvall skal ha et eget legevakt-lokale, når ikke Lillesand har det. Eller Tveit, eller Flekkerøya, for den saks skyld. va skjer med ungdommen? Får de fortsatt gå på sentrumsskolene? Ikke godt å si, det er fylkeskommunen som setter grensene der. Men forhandlerne fra rest-kristiansand vil sannsynligvis være mer opptatt av å argumentere for egne elever overfor fylkeskommunen, enn for Søgne/songdalen sine. Men aller viktigst: Hva med det flunkende nye, flotte skolebygget på Tangvall? Søgnes politikere vil ikke ønske å ha det stående halvfullt, og interessen fra Kristiansandsungdom vil neppe stige ved en deling. Gjett hvem som da er nærmest til å bli «valgt» til å gå der? Mantraet om nærhet til tjenestene kan fort gå fra å være en ønsket kvalitet, til å bli en stor belastning.
HVUngdommen er sannsynligvis de som har mest å frykte ved en deling. På alle måter. Dyrere buss får de også. Men det betyr kanskje ikke så mye, siden de skal gå på Tangvall videregående alle sammen? Det vil i så fall være utrolig synd. For de fleste ungdommene har hele byen som sin lekegrind. De finner seg ikke i å begrense seg til Søgne, Songdalen, Grim eller Søm. Nærhet til tjenester har sin verdi, men det kan også være klamt og begrensende. ed folkeavstemningen så er det Søgne og Songdalen som bestemmer. Men i Fellesnemda så teller alle stemmer likt. Der gjelder faktiske beregninger om kommuneøkonomi, ikke fantasier produsert av aktivister. Der gjelder landets fastlegekrise, og ikke egenfantaserte avtaler. Der eksisterer faktisk mangelen på helsepersonell, og ikke den utopiske troen på at det finnes en uendelig pool å ta av. Der er budsjettene for kultur og frivillighe
ten virkelige penger, penger som ikke lengre vil være tilgjengelig for Søgne/songdalen.
Arbeidet i den Fellesnemda blir neppe veldig gøy. Og ved en eventuell deling så blir resultatet uansett dårligere kommunale tjenester.
Folket i Søgne og Songdalen har fått muligheten til å selv avgjøre om en Fellesnemd skal bestemme deres fremtid. Eller sagt på en annen måte: Våre folkevalgte politikere har alle frasagt seg ansvaret de er valgt for å ta. De har tatt hendene av rattet, og foldet sine hender i bønn om at folket skal redde dem ved å stemme på å beholde dagens kommune. Eventuelt overlatt ansvaret til en Fellesnemd.
Ungdommen er sannsynligvis de som har mest å frykte ved en deling.