Svar på innlegget David mot Goliat
Nei, Odd Jørgensen, dette er ikke en kamp mellom David og Goliat, men om faktabasert kunnskap og erfaring, og utvida virkelighetsbeskrivelse.
«Det er flertallet i bystyret, kommuneadministrasjonen, fylkesordføreren, ordførere fra nabokommunene, Statsforvalteren, KS lokalt og sentralt, næringslivet, Fvn, og avisen KRS. Ja det er ikke bare en Goliat, der er flere. De bruker mange strategier,» skriver du.
Har det slått deg at mange som bor i Songdalen og Søgne er foreldre til barn i skole, benytter ulike tilbud og aktiviteter fra frivilligheten, er pårørende til noen som trenger psykisk helsehjelp eller bor på omsorgssenter/sykehjem, er ansatt i kommunen, eller på annen måte arbeider tett på kommunale tjenester slik som bl. annet frivilligheten, fastlegene og næringslivet gjør.
I likhet med deg snakker vi også med mange. Forskjellen er at mange av de vi snakker med sitter med gode erfaringer etter sammenslåingen og ønsker seg ikke tilbake. Vi vet også at mange som følger og engasjerer seg i folkeaksjonsgruppene Ja til Songdalen og Søgne i Kristiansand støtter de du har definert som Goliat. Det er nærliggende nå å tenke at du også mener at mange av dine sambygdinger er Goliat. For oss er et godt naboskap når vi fremsnakker og vil hverandre vel, ikke ved at vi setter hverandre i båser ved å definere eller nedsnakker nabolaget vårt.
Videre fremgår det i innlegget «Tilskuddene har økt til lag og foreninger. Hva hjelper så det når vi opplever at det har blitt betydelig vanskeligere å rekruttere frivillige til trenere, ledere av lag og foreninger, dugnader og større arrangementer. Eksempel, 17. mai-arrangementet i Greipstad.»
Dette er påstander med store modifikasjoner og årsaker. Her om dagen møtte vi eksempelvis en mamma som uttrykte følgende: «Jeg har tre barn, alle med hver sin interesse. Jeg skulle gjerne ha bidratt mer enn jeg gjør i frivillig arbeid, men det har jeg ikke overskudd til. Jeg er i en 100 prosent jobb og har et familieliv også som skal ivaretas». At vi sliter mindre på de frivillige når vi har en robust kommune med gode økonomiske ordninger og en administrasjon som aktivt informerer om tilskudd er vel helt åpenbart. Det legger til rette for at vi som har overskudd til å engasjere oss kan ha fokus på organisering og tilstedeværelse, fremfor økonomi. Ofte kan det være formålstjenlig og klokt å se de «store linjene» og se sammenhenger og årsaker før en definerer. Det er også grunn til å minne om at etter at Norge ble rammet av Covid-19 har hele landet slitt med rekruttering til frivilligheten, så rekruttering er ikke en spesiell utfordring for bydel Songdalen og Søgne.
Ja, Statsforvalterens utredning konkluderer med at Songdalen og Søgne vil klare seg økonomisk. Men det hjelper ikke med penger på bok når huset skal bygges, og lover og forskrifter skal følges. Statsforvalteren skriver også at vi vil komme til å få utfordringer med å rekruttere fagfolk til de ulike kommunale tjenestene og få dårligere kvalitet på tjenestene osv.
Vi er mange som har bodd lenge i Songdalen og Søgne og kjenner bydelene og våre sambygdinger godt. Joda, songdølene og Søgnefolk har ressurspersoner i bøtter og spann, spørsmålet er hva hver og enkelt av oss ønsker at de skal brukes til, og hvilke holdninger og verdier vi ønsker å representere og verdsette.
Ifølge Fellesnemdas oversikt var de tre kommunene, før sammenslåingen, involvert i 25 vertskommunesamarbeid, 9 IKS-ER, 22 aksjeselskaper, 23 stiftelser og 10 andre samarbeid. Kristiansand kommune ledet, eller var største eier, i samtlige. Å påstå at Søgne og Songdalen vil kunne stå på «egne ben» som selvstendige nye kommuner, er vel nærmest å betrakte som en illusjon og utvida virkelighetsforståelse! nestleder i styret for folkeaksjonen Ja til Songdalen i Kristiansand