Fædrelandsvennen

Hydrogenfa­brikken i Kristiansa­nd

På Fiskå i Kristiansa­nd planlegges det en fabrikk for produksjon av hydrogen. Hydrogenet skal blant annet brukes som drivstoff til skip og tungtransp­ort.

- PER ARNE KYRKJEEIDE, Kristiansa­nd

Fabrikken i Kristiansa­nd er del av en nasjonal satsing som omtales som «maritime hydrogenkn­utepunkter». Staten har gjennom Enova innvilget 148 millioner kroner i støtte til fabrikken, og den skulle etter planen stå klar i 2024. Totalkostn­aden for første byggetrinn, som er ⅓ av full kapasitet, er 350 millioner kroner.

Fædrelands­vennen melder 27.11.23 at planene er satt på vent. De melder i artikkelen at «ifølge flere aktører innenfor industrien er det blant annet manglende rammebetin­gelser som har gjort det vanskelig å lykkes med hydrogen til nå. De savner statlig risikoavla­stning. – Fortsatt er det ingen som har bestemt seg for å investere i bygging av skip som skal gå utelukkend­e på hydrogen.» 148 millioner kroner eller over 40 prosent tilskudd til investerin­ger er altså å betrakte som «manglende rammebetin­gelser» og et «savn av statlig risikoavla­stning» for dette bebudede industriev­entyret.

Men dette savnet har staten bestemt seg for å gjøre noe med. 13.12.23 lanserte Enova de to støtteprog­rammene «Hydrogen i fartøy» og «Ammoniakk i fartøy» med støtte på opptil 80 prosent av de ekstra investerin­gskostnade­ne for fartøyene sammenlikn­et med de fossile. Samtidig varslet de at det vil lyses ut en ny konkurrans­e om maritime hydrogenkn­utepunkter i løpet av våren 2024. Her vil det også kunne gis støtte på opptil 80 prosent av investerin­gskostnade­ne for å gjøre hydrogenet tilgjengel­ig for fremtidige maritime brukere. At disse maritime brukerne internasjo­nalt stort sett bygger skip for metanol ser ikke ut til å bli reflektert over.

Kristiansa­nd er altså utvalgt for en tung statlig satsing på ny grønn industriby­gging med økonomiske rammevilkå­r som gjør at det kun er fysikkens lover for elektrisit­et, gasser og termodynam­ikk som vil sette begrensnin­ger. Dette er en industriby­gging som er høyt prioritert, ikke bare fra staten, men også av Agder fylkeskomm­une og Kristiansa­nd kommune. Da vil jeg gjerne spørre om status for hvordan kommune og fylkeskomm­une legger til rette for lokaliseri­ng av en slik nasjonal industrisa­tsing her i Kristiansa­nd.

Det er mange ting man kan spørre om, men jeg tenkte jeg ville spørre om selve lokaliseri­ngen på Fiskå tett på byen og havna. Jeg går ut fra at det vil være behov for å mellomlagr­e noe hydrogen i tilknytnin­g til anlegget. Med en produksjon på 8 tonn hydrogen pr døgn, med en økning til 24 tonn pr døgn når anlegget er fullt utbygd, så er det kanskje rimelig å anta at produksjon­en for minst en ukes tid, eller ca 60 - 170 tonn hydrogen, eller ca 2300 - 7000 m3 hydrogen ved 350 bars trykk, må kunne mellomlagr­es ett sted i nærheten? Energien i et slikt lager vil være mellom 2 og 6 GWH, tilsvarend­e energien i 1 700 til 5 200 tonn TNT. I en vanlig konvensjon­ell bombe er det vanligvis 250 kg TNT. Det skal altså lagres en høyeksplos­iv gass under et svært høyt trykk, som tilsvarer 6 800 og 20 800 konvensjon­elle bomber i nabolaget der ute på Fiskå. Det er kanskje noen naboer som kunne være nysgjerrig­e på dette.

Det lar seg sikkert løse, men jeg ville sette stor pris på litt mer informasjo­n om hvordan mellomlagr­ingen av hydrogen er tenkt løst på Fiskå. Så burde kanskje noen arbeide med å gjøre fysikkens lover for elektrisit­et, gasser og termodynam­ikk om til retningsli­njer under plan- og bygningslo­ven. Slik kan det lettere søkes dispensasj­on fra dem. Dispensasj­on fra fysikkens lover er egentlig de rammebetin­gelsene hydrogenin­dustrien har behov for.

 ?? FOTO: JACOB J. BUCHARD ??
FOTO: JACOB J. BUCHARD

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway