Derfor spiller Start i gult og sort
Den første tegningen av Starts blå-hvite logo og Starts søknad fra 1918 om å få bytte til gul og sort drakt, er bare et lite utvalg av de fotballhistoriske skattene som befinner seg på Norges nasjonalarena.
På Ullevål stadion låser Johan Ditlev-simonsen, som har ansvar for fotballforbundets arkiver og premiesamling, opp den solide døra til et anonymt lagerrom. Intet tyder på at rommet inneholder et uerstattelig historisk fotballarkiv.
FOTBALLFORBUNDETS MAPPER
I lagerrommet har Ditlev-simonsen samlet over 100 år gamle saksmapper i et arkivskap og noen kasser. En konvolutt for hver av fotballklubbene som ble stiftet i Norge fram til midten av forrige århundre. Arkivsystemet ble tatt i bruk av NFF i 1922.
Da rivalene Grane og Start oppretter «Sørlandske Fotballkreds» i Arendal 28. juni 1911, markerer det en ny æra for fotballsporten i Agder.
Klubbene som melder seg inn i kretsen blir medlemmer av Norges Fotballforbund (NFF) og kan delta i seriespill og i Norgesmesterskapet.
Samtidig må klubbene tilpasse seg fotballforbundets regler og byråkrati. Alle årsrapporter, reglement, søknader og utvalgt korrespondanse blir arkivert i saksmappen i fotballforbundets lokale i Oslo. Mange av mappene inneholder derfor et unikt historisk materiale.
BLAA BENKLÆR, HVID SKJORTE OG RØDT BÆLTE
Fram til begynnelsen av 1930-tallet sender alle klubber hvert år inn skjemaet «Forbunds-circulære No. 2» til forbundet i Oslo. Rapporten inneholder de første årene informasjon om klubbens administrasjon, logo, drakt, medlemstall, antall lag, baneforhold, reiseutgifter, billettpriser og naturligvis kampresultatene.
Starts mappe inneholder nesten samtlige årsrapporter fra 1911 til begynnelsen av 1930-tallet, en tidlig utgave av klubbens reglement, samt diverse korrespondanse mellom klubben, fotballkretsen og forbundet.
I årsrapporten for 1911 opplyser «Fodboldklubben Start» at den fremdeles mangler logo. «Intet mærke» står det i feltet hvor logoen skal tegnes inn. Det velkjente blå-hvite flagget synes fremdeles å være på tegnebrettet.
Nederst på forsiden står beskrivelsen av klubbens drakt: «Blaa benklær, Hvid skjorte og Rødt Bælte/ Dragten vil iaar blive forandret».
Det framkommer også at FK Start har 95 aktive medlemmer. Klubben har tre ukentlige treninger fra midten av april og kampene spilles på en gressbane på Gimlemoen. Banen er egentlig en militær ekserserplass.
Billettprisen er 25 øre, men siden Start bare spiller to hjemmekamper denne sesongen, blir det ikke så mye klingende mynt i klubbkassen. Men tilskuertallet er oppsiktsvekkende høyt. 1.500 personer møter opp på Gimlemoen for å se 2–2-kampen mot Viking og 500 tilskuere får oppleve 11–0 over Grane.
DRAKTFORVIKLINGER
Dessverre finnes ikke årsrapporten fra 1912 i klubbmappen. Dette er den første sesongen Start spiller offisielle kamper. De blåhvite blir kretsmester etter 4–0 mot Grane og 8–1 over byrivalen Kristiansands FK, men taper 1–9 for Fram i Norgesmesterskapet.
I mappen ligger derimot et brev fra fotballforbundet til Start datert 13. mars 1912. Som nevnt i årsrapporten i 1911, så ønsker klubben å bytte drakt og kontakter derfor Aug. P. Horn i Kristiania, landets ledende leverandør av fotballdrakter.
Kristiansanderne bestiller en blå skjorte med hvit stolpe. Men bestillingen kommer fotballforbundet for øre og stoppes. Start har nemlig ikke søkt om å få bytte drakt. I tillegg er mønster og fargevalg for lik drakten til hovedstadsklubben Ready. I 1912 er det bare en håndfull registrerte klubber i Norge og forbundet ønsker at alle skal ha forskjellige drakter. Seks år senere skrotes regelen.
Start ender til slutt med å bestille en fotballtrøye med blå og hvite ruter.
Mye tyder på at medlemmene ikke er fornøyde med løsningen. Trøyen med blå og hvite ruter varer bare tre sesonger. Så bestiller klubben nok et draktsett. Denne gangen blir det sorte og hvite ruter.
FØRSTE ILLUSTRASJON AV LOGOEN
I årsrapporten for 1913 står følgende setning i logo-feltet: «Hvidt emaljeflag med klubbens navn innlagt i sølv paa blaa bund» . Setningen er den første skriftlige beskrivelsen av klubbens logo.
Året etter inneholder årsrapporten en håndtegnet logo som følger beskrivelsen fra 1913. Dette er den første illustrasjonen av Starts klubbemblem.
I de neste rapportene varierer logoen noe – sannsynligvis fordi den er tegnet for hånd – men prinsippene bak tegningene er de samme. Trekantet hvitt flagg, med klubbnavnet på blå bunn.
Fra og med 1918 er det slutt på at klubbene må tegne og fargelegge drakt og logo i årsrapportene. Forbundet har nok innsett at fotballspillere som oftest behandler en ball bedre enn blyanter og fargestifter.
MYE BRY FOR DEN GULE TRØYEN
I 1918 er det tydelig at medlemmene i Start heller ikke er fornøyde med sin hvite og sorte drakt. Dessuten klager kretsens dommere på at den er for lik drakten til Grane.
Draktbytte er imidlertid en byråkratisk prosess i 1918. Det tar et halvt år med brev fram og tilbake mellom klubb, krets og forbund, før godkjennelsen av «Gul trøje med sorte opslag og sort krave. Sorte benklær og sorte strømper» foreligger fra hovedstaden 2. januar 1919.
Hvorfor velger medlemmene gul trøye i 1918? Svaret fremkommer ikke i korrespondansen med krets og forbund. Men en mulig årsak er at fargene blå, grønn, hvit, rød og sort allerede er i bruk hos de andre klubbene i kretsen. Ingen klubber benytter gul trøye.
I brevene fra Start står det at klubben vil bruke hvit skjorte med sorte bukser og strømper som reservedrakt. Men det er uvisst om klubben noen gang benytter denne drakten. Den er ikke oppført i feltet «Reservedrakt» i noen av årsrapportene fra 1919 og utover på 1920-tallet.
Først i 1930 og 1931 finnes en beskrivelse av Starts reservedrakt. «Mørkblå m/lysblå stolpe» står det med sirlig håndskrift i rapporten til fotballforbundet. Fra 1932 er feltet tomt.
Årsaken er sannsynligvis at fotballdrakter er dyre i innkjøp og ikke blir prioritert i økonomiske nedgangstider.
KRISEÅRET 1932
Dagens Start-supportere kan trøste seg med at klubben har opplevd svakere sesonger enn de siste årene. Bunnpunktet kom nok for 91 år siden.
Regnskapet 1932 viser en klubb som er i økonomisk krise. Starts inntekter beløper seg til 1296 kroner og 13 øre, men utgiftene tårner seg opp til hele 2154 kroner og 2 øre. Og klubben må bruke store deler av egenkapitalen for å betale regningene sine.
Like bedrøvelig er situasjonen på banen. For første og siste gang i Starts historie vinner ikke klubben en eneste offisiell kamp. Både Vigør, Donn, Flekkefjord og Mandalskameratene havner foran Start på tabellen.
Det eneste lyspunktet er at klubbens Blag vinner Klasse B på bedre målforskjell enn Vennesla IL. Dermed slipper Starts A-lag ydmykelsen med å spille kvalifisering mot venndølene for å beholde plassen i Klasse A.
Start bytter til en trøye med sorthvite ruter i 1915. Tegningen er hentet fra årsrapporten i 1916.
Starts fotballdrakt i sesongene 1912–1914. Tegningen er fra årsrapporten i 1914.