Det finnes knapt noe verre.
Et av de største marerittene for en bonde er et overtent fjøs der dyr dør og livsverket ødelegges. Nå ønsker de et bedre samarbeid med brannvesenet.
– Det finnes knapt noe verre enn en storbrann i et fjøs med dyr i panikk. Lidelsene til dyrene er store, likeså verditapene, sier Jenny Vendlebo Moland og Hans Christian Jakobsen.
Hun er nestleder i Marnardal Bondelag, han er leder av Lindesnes Bondelag.
Moland driver og har odel på gården hennes foreldre har ved Bruskeland i Marnardal. Jakobsen har gård sør for Vigmostad nordøst i Lindesnes.
DYR SOM FÅR PANIKK
Før jul deltok de i en årlig samling om beredskap som kommunen innkalte til. Her kom ulike aktører sammen for å snakke om sikkerhet innenfor en rekke sektorer.
Da tok de to bondelagslederne opp utfordringene som oppstår ved brann på en gård.
– Driftsbygningene ligger gjerne avsides til og har ofte lettantennelig materiale som blant annet høy. I tillegg har du dyr som får panikk, noe som gjør det problematisk å evakuere dem og slokke brannen, sier Jakobsen.
De ønsker et tettere samarbeid med brannvesenet om hvordan en slik situasjon skal håndteres.
BLÅLYS, STØY OG STRESS
– Kyr søker det trygge og vante, og vil ofte ikke forlate et fjøs selv i en brannsituasjon. Utenfor er det gjerne blålys, støy og stressede folk som ikke gjør situasjonen noe bedre, sier Moland.
På deres gård er det montert brannvarslingssystem i hele driftsbygningen, samt i bolighuset. Det er en kostbar investering og har kostet rundt 200.000 kroner å få opp.
– Det er pålegg om et slikt anlegg når det er mer enn 30 kyr på bås, sier hun.
KOSTBART
Så mange dyr har ikke Jakobsen, så han har dermed ikke varsling.
– Det er mye penger i en hverdag der økonomien alltid er stram, påpeker han.
De ønsker brannvesenet oftere på besøk slik at de kan bli kjent med fjøsene og hvordan bøndene mener det er best å håndtere dyrene ved brann.
BRANNVESENET ENIG
Det er fungerende brannsjef i Brannvesenet Sør, Torbjørn Høyland, helt enig i.
– Vi har de siste årene prioritert å dra på de store gårdene i Lyngdal, Hægebostad og Farsund et par uker i året sammen med eltilsynet og arbeidstilsynet. Da er fokuset brannsikkerhet, sier han.
Nå er tanken å dra på flere besøk også på gårdene lenger øst i driftsområdet.
– Det er krevende å håndtere brann i et fjøs, noe som heldigvis svært sjeldent skjer her i distriktet. Men jeg ønsker absolutt fokus på dette, sier Høyland.
Han viser også til at mange deltidsansatte i brannvesenet i distriktet selv er bønder.
– Derfor er det flere hos oss som kjenner til utfordringene, påpeker han.
BEKYMRET BRANSJE
I forsikringsbransjen er man bekymret over at så mange som syv prosent av norske bønder som har dyr ikke vet om bruket deres oppfyller kravene til brannsikkerhet.
Det viser en undersøkelse gjort for forsikringsselskapet Frende.
Produktsjef med ansvar for landbruk i selskapet, Øystein Øren, viser dessuten til en undersøkelse der bøndene i Agder ble spurt om de har hatt forebyggende el-kontroll de siste tre år.
58 prosent svarte ja, mens landsgjennomsnittet er 71 prosent.
– Dette er bekymringsfullt. En ting er at det i mange tilfeller er pålegg om kontroll fra myndighetene og i forsikringsavtalen, en annen er at feil og mangler på elektriske anlegg er den største årsaken til brann i landbruket, sier Øren.