–Vi fryktet det verste
Venninnene Mari og Emilie fikk påvist Hpv-virus og celleforandringer nesten samtidig. En av dem utviklet livmorhalskreft.
–Jeg er glad vi hadde hverandre i denne tida, sier Emilie Celdran Thuesen (35). Hun og venninnen Mari Kogstad (34) opplevde alle kvinners skrekk i fjor sommer. Etter rutinekontroll hos lege fikk de begge beskjeden mange frykter: celledeling i livmorhalsen, pluss smitte av HPVvirus.
Dette er et veldig vanlig virus som smitter ved seksuell kontakt, og 99 prosent av all livmorhalskreft skyldes Hpv-viruset, ifølge Kreftforeningen.
Begge venninnene fryktet det verste, men bare en av dem fikk den tunge beskjeden om kreft.
Emilie.
– Det var et sjokk. Jeg tenkte at celledelingen var ufarlig og at jeg kanskje bare skulle gjøre det som er vanlig ved celledeling, nemlig konisering; altså å fjerne litt av livmorhalsen. Men i stedet fikk jeg en telefon fra gynekologen min: – Er du hjemme? Kan du sette deg ned?
SKUMMEL OPPLEVELSE
Emilie fikk kreftbeskjeden en tirsdag i juni i fjor. Allerede fredagen etter var kreften fjernet og hun fikk også tatt CT for å sjekke at det ikke var spredning til indre organer.
– Det var en skummel og ubehagelige opplevelse, hvor kroppen min plutselig tilhørte sykehuset. Men takk og lov for kjapp prosess og gode rutiner på dette, sier hun.
Samtidig som Emilie fikk sjokkbeskjeden og fikk fjernet kreften, gikk venninnen Mari også gjennom tunge dager.
– Jeg fikk vite at jeg hadde celledeling og Hpv-virus, og trodde automatisk at jeg hadde kreft. Jeg visste ikke at celledelingen har tre forskjellige stadier, det fikk jeg først vite da jeg var på oppfølging seks uker senere. Jeg var selvsagt lettet over at jeg ikke hadde kreft, men jeg levde i flere uker i det uvisse. Informasjonen jeg fikk rundt dette kunne absolutt vært bedre, mener hun.
De to venninnene støttet hverandre gjennom denne tida, og snakker også mye sammen nå.
Begge er enige om at det må større åpenhet til rundt Hpv-virus og celledeling.
BLE GRAVID
– Jeg kjenner mange i nær omgangskrets som har opplevd det samme. Men det var ikke før jeg begynte å prate om hva jeg hadde vært igjennom – at jeg hadde fått påvist HPV og celleforandringer – at andre fortalte at de også hadde det. Sånn kan vi ikke ha det. Dette må vi snakke om, sier Emilie.
Bare en måned etter at hun ble kvitt kreften, ble hun gravid. Nå venter hun sitt første barn i slutten av mars.
– Det var en spesiell sommer, der jeg kjente på hele spekteret av følelser. Jeg var redd for kreften, fordi jeg ikke visste hvordan det ville gå. Så ble jeg gravid, og ble selvsagt veldig glad. Men jeg ble også redd for hva prosessen kunne ha gjort med fosteret, sier hun.
Alt er fint med babyen, og også med mor: – Jeg var nylig på kontroll på sykehuset og tok ny celleprøve som viste at alt var bra. Ingen kreft og ingen HPV. Nå skal jeg ta en ny celleprøve til sommeren, forteller hun.
Også Mari sjekker seg jevnlig, og er opptatt av åpenhet om HPV og celleforandringer.
– Det er betryggende å snakke om det. Mange vet for lite om livmorhalsprøve, HPV og celleforandringer. Jeg oppfordrer alle til å sjekke seg når de får påminnelse fra Livmorhalsprogrammet:
Møt opp til timen, ikke utsett den, oppfordrer hun.
TUSENVIS BLIR SMITTET
Ifølge Kreftforeningen får 80 prosent en Hpv-infeksjon i løpet av livet. Oftest er den
ufarlig og går over av seg selv. Men en vedvarende Hpv-infeksjon kan føre til celleforandringer, som altså i verste fall kan utvikle seg til livmorhalskreft.
– Dersom flere vet dette, er det enklere å forstå at man må delta i Livmorhalsprogrammet jevnlig for å kunne følge med på om noe utvikler seg etter en positiv HPVtest, sier Geir O. Wehus, distriktsleder i Kreftforeningen Agder.
Han forteller at når man sjekker seg, får man vite om man har viruset eller ikke. Om du er smittet, får du et personlig tilpasset løp. Dersom du ikke har viruset, kan du vente fem år til neste livmorhalsprøve.
Kreftregisteret anslår at cirka ni prosent, rundt 35.000 kvinner, vil få beskjed om at de har Hpv-infeksjon i 2024.
– Ved å sjekke alle kvinner for HPV-INfeksjon, kan de som får en negativ prøve senke skuldrene helt. De som tester positivt, får persontilpasset oppfølging og blir overvåket for å se om infeksjonen går over av seg selv – som den i de fleste tilfeller gjør, sier Wehus.
Hvert år går 380.000 kvinner og sjekker seg. Tidligere ble det undersøkt om det fantes celleforandringer i livmorhalsen, men nå sjekkes det først om du har en Hpv-infeksjon eller ikke. Er du ikke smittet, er risikoen for å utvikle livmorhalskreft minimal.
– 70 prosent av alle Norges kvinner mellom 25 og 69 følger Livmorhalsprogrammet. Det er bra. Men vi er bekymret for de 30 prosentene som ikke gjør det. Det er snakk om 400.000 kvinner, 190.000 av dem har ikke sjekket seg på ti år eller mer, sier distriktsleder i Kreftforeningen Agder, Geir O. Wehus.